Kronikk i Vårt Land aug 2010: Hans Nielsen Hauge - en moderne samfunnsbygger

Her kan dere lese kronikken til Sigbjørn Ravnåsen som stod i Vårt Land 30. august 2010: Moderne samfunnsbygger.

Sigbjørn Ravnåsen, tidligere Instituttleder ved Haugeinstituttet hadde en lengre kronikk i Vårt Land i 2010 hvor han tar opp Hauges ledelsesprinsipper som fortsatt er aktuelle den dag i dag. "Hauge blir stående som et eksempel på en leder med en unik kombinasjon av etikk og lønnsom verdiskaping", skriver han.

Sigbjørn Ravnåsen, tidligere leder ved Haugeinstituttet (Født 26.08.1941, Død 11.08.2016), har gitt ut flere bøker og
publikasjoner om Hans Nielsen Hauge. Han har også skrevet en rekke artikler om mannen som var med å bygge Norge.

Hans Nielsen Hauge – en moderne samfunnsbygger

Ved flere anledninger oppleves at folk flest har ingen og lite kunnskap om lekpredikanten og samfunnsbyggeren Hans Nielsen Hauge. Senest ser man det i oppslaget i Vårt Land den 23/8-2010 der pressesjef i Humanetisk Forbund Jens Bruun Pedersen uttaler at «Humanetisk Forbund fortsetter kampen Hans Nielsen Hauge startet på 1800 –tallet da han angrep statskirkemonopolet». Denne koblingen til vitner om lite innsikt i historiske realiteter, og mangel på kunnskap om personen Hans Nielsen Hauge. Derfor er det betimelig med en kort beskrivelse av personen Hauge og hans betydning for utviklingen av det moderne Norge.

Hans Nielsen Hauge (1771 – 1824) fikk stor betydning for Norge. Historikeren Karsten Alnæs beskriver han som en av de mest betydningsfulle personligheter i norsk historie». Hvem var denne mannen? Han var en av 10 søsken, vokste opp på en middels stor gård på Tune i Østfold. Hauge var ikke som gutter flest, han leste mye og var svært opptatt av religiøs litteratur, og leste bøker av pietismens store lærefedre som Johan Arndt, Erik Pontoppidan og av Martin Luther.

En tidlig vårdag, 5. april 1796 gikk Hans bak plogen og pløyde. Kornet skulle tidlig i jorda. Der ute på åkeren møtte Gud ham, en kallsopplevelse som fulgte Hans resten av livet. Med denne åndsopplevelsen hadde en radikal kursendring funnet sted, ikke bare for Hans Nielsen Hauge, men for Norge. Hans Nielsen Hauge skriver selv om at han fikk et oppdrag fra Gud. Om dette oppdraget formulerer han seg slik i en Bergensavis i 1802, « Mit Kaldsbrev er at elske Gud og min Næste».

Her er grunnlaget for alt hans virke som lekpredikant, gründer, forfatter og sosial reformator. Noe nytt var på gang, noe som skulle forandre dette fattige landet langt mot nord.

Etter 8 års virke i frihet satt Hauge 10 år i fengsel uten lov og dom, før han ble satt fri mot kausjon etter å ha blitt funnet skyldig i fornærmelse av prestene og brudd på Konventikkelplakaten av 1741. Hauge var årsak til en landsomfattende vekkelse og etablering av organiserte vennesamfunn over hele landet. I et brev skrevet på Hitra i 1802 gav han lederansvar til både menn og kvinner. Hauge oppfordret vennene sine til å gå i kirken.

Gründeren Hauge
Hauge etablerte sammen med sine venner over 30 ulike virksomheter spredt over hele landet. Dag Kullerud skriver i sin biografi om Hans Nielsen Hauge at «han var en igangsetter, en gründer, en askeladd som så hvordan de mest unyttige ting kunne komme til nytte».

På en av sine to Nordlandsreiser forteller bygdeboka for Mo i Rana at Hauge skulle til noen venner ha uttalt i 1803 at «Her synes det med tiden kunne være gjørligt at anlegge et jernverk». De var rundt i nærmiljøet for å se på mulighet til å etablere virksomhet. 90 år senere begynte en industriell drift i stor stil i Mo i Rana. En av investorene var oppfinneren Thomas Edison.

Forfatteren Hauge er lite omtalt. Han skrev over 30 ulike bøker og skrifter som kom ut i et opplag på ca. 200 000 i en befolkning den gang på 850 000. Hauge var den desidert mest leste forfatter på begynnelsen av 1800 – tallet. Som et resultat av hans forfatterskap viser statistikker at leseferdigheten økte betydelig blant bondestanden på den tiden. Folk ville lese Hauges bøker og brev, og særlig blant kvinnene var framgangen stor. Viggo Ullmann sier om Hauges skrifter at «geniets flamme brant i hans skrifter», og Olav Golf sier at «Hauges store pedagogiske innsats var at han stimulerte leselyst gjennom mange av sine skrifter».

De frie organisasjonene
Oppblomstring av de frie organisasjonene i Norge kom i Hauges fotefar. Her er det interessant å referere forfatter Alexander Kielland fra hans tale ved en jubileumsfest for Stavanger Arbeideres Understøttelsesforening i 1901 der han sier: «Det var sagt at denne Forening var udsprunget av af Thranitterbevegelsen omkring 1850, og det var visstnok saa. Men ret beseet var den Følge av den Bevægelse som ved Hans Nielsen Hauge havde vi aldrig havt. Det burde mer og mer gaa up for os».

Den nasjonale frigjøringen
Den nasjonale frigjøringsprosessen i Norge fikk en kraftig stimulans ved at Hauges venner tok samfunnsansvar. Professor Francis Sejersted sier det slik om haugebevegelsens betydning for utviklingen av det frie Norge: «Effekten av haugebevegelsen la grunnlaget for et fungerende demokrati i Norge». Og historikeren Halvdan Koht sier at «Haugerørsla la ein ny åndeleg grunn under sjølvstendestrevet til det norske folk».

Hauges etikk
Mobilitetssamfunnet, en sosial frigjøring, og et nytt småborgerskap vokste fram i Hauges fotspor. Dette nye småborgerskapet var i alt vesentlige fattige, utflyttede småbønder til byene. De fleste av disse ble handelsmenn og ble etter hvert en trussel overfor det etablerte borgerskapet fordi de fikk markedsadgang. Francis Sejersted sier om dette fenomenet at «Hans Nielsen Hauge gjorde det legitimt (stuerent )  for kristne å drive handel».

Hauge kombinerte det åndelige med det praktiske. Det er fristende i denne sammenheng å påstå at Hans Nielsen Hauge i praksis viste at det er mulig å forene børs og katedral. La meg kort presentere i denne kronikken noe av det jeg fant som jeg karakteriserer som den etiske kjernen i Hauges tenkning og praksis.

Sitatene er identisk med Hauges egne formuleringer:

1.   
«  Bær Omsorg for alle mennesker, saavidt det står til Eder»

2.  Tjenesteoppdraget

« Saa er vaart Arbeyde og Tienstevillighed noget som skulde lyse».

3.  Forvalteransvaret

«Vi skal bruge og kan have Verdens Gods, som gode Husholdere at regiere over «.

4.  Likeverdstanken

«Gud anseer ikke Personer, men den som gjør Ret og Retferdighed».

Man kan finne flere etiske grunnprinsipper for mellom – menneskelig adferd både i hans brev og skrifter. Men disse som er nevnt ovenfor anser jeg som godt brukelige for dagens ledere både i næringsliv, forvaltning og organisasjoner.

NHO og Kirke – Forsknings- og Utdanningsdepartementet (KUF) støttet arbeidet mitt økonomisk for å ta et dypblikk i Hauges brev og skrifter, en studie for å finne ut mer om Hans Nielsen Hauges etikk og ledelsesfilosofi. Det var ikke tidligere utgitt en samlet presentasjon av Hauges etikk. Resultatet av dette arbeidet ble utgivelsen av boken «Ånd og Hånd. Hans Nielsen Hauges etikk for lederskap og næringsliv». ( 2002 )

Aktualiseringen
De etiske prinsippene jeg fant hos Hauge prøvet jeg ut i to ulike moderne bedrifter.

1.   Timeekspressen, Nettbuss Telemark (2003 – 2004) med prosjekttittel: «Etisk kompetanseutvikling i bedrift og ledelse». Hauges etikk lå til grunn da vi tok opp temaene: Fellesskap og samhandling, Arbeid og ledelse, Anerkjennelse og likeverd, Profitt og forvaltning. Vi holdt på et år med det synlige resultat at sykefraværet gikk ned i bedriften.

2.  Moelven sagbruk, Bø i Telemark. Prosjekttittel: Etisk bevisstgjøring i teknologiske omstillingsprosesser».

Bedriften hadde en kjempeutfordring i gjennomføringen av en stor omstilling. Flere av de ansatte ville falle av lasset, ble det sagt. Resultatet ble at alle ansatte klarte omstillingene og ble værende på arbeidsplassen. Også i dette prosjektet ble Hauges etikk lagt til grunn.

Å snakke om holdninger og kultur er lett. Men Hauge sier at «Det er våre handlinger som skal lyse». Handling, ikke ord, er viktigst. Det å bygge og endre holdninger og kultur i praksis, er ikke lett. Vi snakker om kunsten å bygge gode mellom – menneskelige relasjoner. Ledere som klarer å utvikle etiske holdninger og verdier, som vi sammen mener skal gjelde i organisasjonen, inn i medarbeidernes hoder slik at det blir til deres egne, har det beste styringsmiddel (internalisere). Da er medarbeiderne mer eller mindre selvstyrte. Her ligger noe av styrken i Hauges ledelsesfilosofi og bedriftskultur.

Hauge blir stående som et eksempel på en leder med en unik kombinasjon av etikk og lønnsom verdiskapning. Er dette noe av vår tid trenger som styringsprinsipper?

Tidligere NHO president og stortingsrepresentant Leif Frode Onarheim sier om Hans Nielsen Hauge som inspirator for arbeidslivet: «I vår tid, preget av en tøff, globalisert konkurranse, er det viktigere enn noen gang at bedriftsøkonomiske mål kan kombineres med etisk refleksjon og ønske om å bidra til et godt samfunn. Personen Hans Nielsen Hauge kan gi inspirasjon både til å skape, utvikle og videreføre bedrifter med et godt arbeidsmiljø og høy etisk standard».

Haugeinstituttet
Haugeinstituttet ble etablert i 2005 som et nasjonalt kompetansesenter. Haugeinstituttet ønsker å være et ressurssenter og pådriver til etisk tenkning og praksis innen moderne næringsliv, organisasjonsliv, arbeidsliv og utdanning basert på arven etter Hans Nielsen Hauge.

Konklusjon

Mannen som fikk sitt kall og sin visjon bak plogspissen en aprildag i 1796, han fikk et kall til å elske Gud og sin neste. I sitt virke kombinerte Hans Nielsen Hauge Ånd og Hånd. Han ble til velsignelse for folk og land i sin egen tid, men også senere. Også i dag har bondesønnen fra Tune i Østfold appell og aktualitet. Mannen med visjonen bak plogspissen er tilbake i vår tid med sine tanker og ideer, med sin inspirasjon til å leve ut sitt åndelige liv i hverdagen for andre.

Hans Nielsen Hauge representerer noe rotekte i vår kulturarv. Han fremstår som en rollefigur, ikke en som representerer en teoretisk ide, heller ikke med noen ledelsesfilosofi; men han fremstår som har prøvd ut sin etiske tenkning, som levde ut sin kristendom i hverdagen.

I et åndelig tomrom der grunnleggende verdier smuldrer hen, står på nytt Hans Nielsen Hauge fram som en åndelig og praktisk veiviser, et eksempel, en samfunnsbygger; i en tid som på mange måter har de samme behov for Guds – dimensjonen og Guds – inspirasjonen som for 200 år siden.

Jeg begynte med forfatteren Karsten Alnæs. Jeg vil også avslutte med ham, slik han selv avsluttet et fjernsynsprogram som ble sendt i norsk fjernsyn i desember 2003 om bondesønnen og lekpredikanten Hans Nielsen Hauge: «Hans Nielsen Hauge etterlot seg en fruktbar arv: Det kollektive Norge! Denne arven som i dag er i ferd med å forvitre, ble grunnlagt av predikanten fra Tune».

Kristiansand, 24/8 – 2010

Sigbjørn Ravnåsen

Instituttleder Haugeinstituttet

Atuelle lenker:

Er du interressert i å kjøpe bøker og publikasjoner om Hans Nielsen Hauge skrevet av Ravnåsen/Haugeinstituttet så kan du bestille her: 
Bøker og publikasjoner

Haugeinstituttet sitter også med en del orginal utgaver av bøker skrevet av Hauge. Les mer om det her:
Bibliotek