Les historien bak grunnleggelsen av misjonsforeningene i Troms

Visste du at Hans Nielsen Hauge og sentrale haugianere var de som la grunnlaget for at misjonsbevegelsen i Nord Norge kom i stand? Her er utdrag fra boken "Grotid i Nord" av Olav Karlsen,1961, som viser hvor de første misjonsforeningene i Troms ble stiftet.

Boken "Grotid i Nord" av Olav Karlsen i 1961 tar for seg Nord Norges misjonshistorie gjennom 100 år.  Det var Hans Nielsen Hauge og sentrale haugianere som Iver Olsen Gabestad og Ole Olsen Bache som tok initiativ  til de haugianske koloniene i Bardu, Sørreisa og Målselv. Her ble de første misjonsforeningene  i Troms stiftet.

"Haugianerne" av Adolph Tidemand 1848. Foto: Norskfolkemuseum.

Kronikk, 18. okt 2017

Tom Kjetil Murberg, styremedlem i Haugeinstituttet

Fogd Jens Holmboe, Hans Nielsen Hauge , haugianerne og Nord Norge.

I året 1789 var det store flomskader i Østerdalen som ble kalt « Storofsen « Det hadde i tillegg vært uår flere steder, så mange bønder hadde det vanskelig. På denne tida hadde fogd Jens Homboe på Senja tatt til orde for en større kolonisering av de skogrike områdene nordpå , i Bardu og Målselvdalen. 
Omkring 1790 kommer de første østerdøler flyttende inn i Bardu og Målselv. Året før i 1789 hadde noen innflyttere fra Helgeland ryddet gårdene Rosvold og Finnbakken, ca 15 kilometer opp fra Målsnes. De første døler ryddet Fagerlidal, Takholmsbukt, Olsborg og Brorstad. ( Olav Karlsen, s. 18 )

Olav Karlsen skriver i sin bok Grotid i Nord fra 1961 at det fra slutten av 1700 tallet og langt inn på 1800 tallet var en betydelig innflytting til forskjellige strøk av Tromsø stift både fra øst- og vest Norge. Dette var opprinnelig etter Hans Nielsen Hauges råd og anvisninger. Særlig fra nordlige bygder i Østerdalen som Tynset og Tolga, flyttet mange haugianere nordover. Det skulle vise seg at de ble både foregangsmenn og velstandsfolk Atskillige trøndere tok også del i denne utvandringen. Nord Norges fjorder og daler blir i denne tid befolket av disse nybyggerne sørfra. Vi finner dem like oppe i Alta, ja endog ved indre Tanafjord. « skriver Olav K. Karlsen i boken sin Grotid i nord.

Hvordan reiste så øster- og gudbrandsdølene for å komme seg nordover til Troms ? 
I følge Olav Karlsen så gikk reisen fra østlandsdalene nordover med hest og slede over fjellet til Trondheim, hvor det kunne være temmelig trangt om plassen på de små vertshusene. Så var det å få en leilighetsskyss med nordlandsjektene som kom fra Bergen, eller de kunne ta til takke med vanlig båtskyss. Denne slags befordring var ikke billig, den kunne ta lang tid og ofte var det risikabelt å ferdes på sjøen i all slags vær. Men de hadde jo brent alle broer og fram måtte de. En reise fra Trondheim til Kløven på Senja kunne gjøres på 8 - 10 dager om det var godt vær. Fra Kløven bar det så over sundet til Sørreisa, som var en kjær hvilestasjon for de langveisfarende.» skriver Olav Karlsen. ( s. 18 ) Fra Sørreisa dro så nybyggerne opp Målselvdalen og inn til Bardu gjennom store flate skohstrekninger. ( side 20 )

Olav Karlsen fortsetter med at det ikke bare var uårene sydpå som skapte innflyttingen. Det er naturlig at også forordningen om frihandel, fritakelse fra militærtjeneste og skattefrihet for en del av de nord norske nybyggerstrøk bidrog til å lokke mange hit nord. ( Karlsen, s. 18 ) 
Da Tromsø fikk kjøpstadsrett i 1794 og det ble satt fart i utbyggingen av byen, kom der istand en livlig handel mellom Tromsø og de skogrike nybyggerfeltene, som skulle skaffe tømmer og materialer til kaier og hus for det stadig økende antall forretningsfolk og firmaer som startet sin virksomhet i byen ved slutten av århundret. Dette styrket de økonomiske mulighetene for nybyggerne.»
Men den viktigste årsak til at fogd Holmboes dristige koloniseringsplan virkelig ble realisert og fikk slik avgjørende betydning for nord - norsk næringsliv og kulturliv, må vel sies ¨være det livssyn og den religiøse trosinnstilling som disse nyryddingsmenn var preget av. « ( Olav Karlsen, s. 19 )

Hans Nielsen Hauge skriver selv i sine reiseskildringer om sin reise i Nord Norge i 1803 følgende : « Jeg foretog mig derpaa en Reise til Bardudalen, et sted som ligger fire mil adskilt fra andre bebyggede landsbygder, og hvor der for tolv år tilbage, ingen var nedsat; da jeg forhen havde hørt om dette sted og at der skulde være velfindede Mennesker, saa havde jeg lyst at komme der, jeg fandt der meget udyrket jord, hvorfor jeg proponerede for nogle familier syd paa Norge at flytte der Nord, som ogsaa skede , og de fik der bedre kaar end de før havde. « ( Hauges reiser, s. 45 )

Haugianernes solidaritetsprinsipp viste seg å være en verdifull faktor i koloniseringsarbeidet her oppe. Hauge selv hadde satt i gang en rekke virksomheter rundt omkring i landet. Han hadde hjulpet flere av sine venner til å sette i gang med lønnsomme bedrifter. Og han innprentet den regel at samkvemmet mellom brødre skulle hjelpe og støtte den svake. Hauge selv fikk etablert handelsforbindelse og varebytte mellom Bergen og nybyggerkoloniene nordpå. Handelssteder og fiskevær på kysten ble kjent og drevet av Hauges venner på mønstergyldig måte. Således kom haugianerne til å spille en stor rolle i utviklingen av nord norsk næringsliv omkring det 18. og langt inn i det 19. århundre. « ( Olav Karlsen, s. 19 )