Hvorfor bruker man ordet åndsdåpen i stede for åndsopplevelse?
I artikkelen "Utdrag av brevet Hans Nielsen Hauge skrev på Bredtveit i februar 1821" er det bibelske uttrykket åndsdåp brukt i stede for det mer kjent begrepet åndsopplevelse. Her kan du lese hvorfor:
Åndsdåp er det mest riktige bibelske uttrykk når Jesus utruster mennesker til tjeneste for ham. Derfor er dette det mest nærliggende uttrykk for Hauges opplevelse.
Døperen Johannes sier for eksempel i Matteus 3, 11: «Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild.»
I Mark. 1, 7-8 står det også hva døperen Johannes forkynte: «Han forkynte: «Etter meg kommer han som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd.»
I Ap. Gj. 1, 8 sier Jesus: «Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.»
Peter taler i Kornelius hus når Den hellige ånd for første gang faller over «hedningene»:
Ap. Gj. 10, 44 «Mens Peter fremdeles talte, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte Ordet. De troende jøder som var kommet dit sammen med Peter, var forferdet over at Den Hellige Ånds gave ble utøst også over hedningene. For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter: «Disse har fått Den Hellige Ånd like så vel som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?» Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn. Etterpå bad de ham bli hos dem noen dager.
Biskop Anton Christian Bang:
Den lutherske biskopen og kirkehistoriker, Anton Chr. Bang, bruker ordet «åndsdåp» flere ganger om Hauges opplevelse. Både i sin store Hauge-biografi og i flere av hans Hauge-foredrag.
I Bangs Hauge-biografi fra 1874 er bl.a. overskriften eller tittelen til 2. kapittel i boken (sitert fra 4. opplag – side 21): «Aandsdaaben den 5te april 1796….».
I et foredrag som Bang holdt den 5. april 1896 i forbindelse med 100-års dagen for Hauges opplevelse, sier han, sitat: «Thi det var, som vi alle ved, under afsyngelsen af disse to vers, at Bondegutten Hans Nilsen ude paa Gaarden Hauges Jorder gjennemlevde den Aandens Daab, det aandelige Gjennembrud, der ikke blot blev afgjørende for Udviklingen af hans personlige Kristenliv, men også bragte ham fuld Klarhed over den Opgave, hvortil han var udsset af Gud.»
I et senere foredrag som Bang hadde på gården Tune i Hauge den 20. juni 1896 (Mindefesten for Hans Nilsen Hauge), sier han, sitat: «… Det var i sin fars Gaard, han holdt sin første Opbyggelse, det var her, han første Gang til sin egen Forbauselse og Overraskelse kom til at merke, hvilden vekkende Kraft Gud havde lagt i hans Ord, idet han om Aftenen efter Aandsdaaben den 5te April 1796 blev Redskab til at vække to af sine Søstre til et ny Liv i Gud; det var her, han under mangehaande Anfegtelser og dybe Sjælelidelser skrev sine første Skrifter og utæskede hele sin rationalistiske Samtid til Kamp paa Liv og Død, - det var herfra han, dreven af en uimodstaaelig indre Aandens Drift, blev tvungen til at gaa ud og vidne, …»
Det var en ild ifra himmelen som virket i Hans Nielsen Hauge. Han forteller selv: «Det var som en ild i meg at jeg ikke kunne tie …» (hentet fra Ordings «Hauges skrifter» bind I side 25)
I pinsebevegelsen og mange karismatiske sammenhenger, er åndsdåp en vanlig betegnelse på kraft-utrustning til tjeneste for Jesus, og opplevelsen er tilgjengelig for alle frelste mennesker.
Skrevet av: Peter Tore Gabrielsen
Les artikkelen
"Utdrag av brevet Hans Nielsen Hauge skrev på Bredtveit i februar 1821".