Haugekveld på Formo gård i Sel

11. november var Haugeinstituttet invitert opp til Sel i Hallingdal for å delta på Haugekveld med Sel Senterparti og historielaget.

På den gamle storgården Formo åpnet kårkona Reidun Formo dørene for bygdefolket, da Sel Senterparti sammen med historielaget arrangerte Haugekveld 11. november 2014.

I det store gamle innhuset, og i samme stua som Hauges venner hadde vært samlet mange ganger, var det dekket til 50 mennesker og stua blei stuende full denne kvelden der bygdefolk fra fjern og nær hadde kommet av interesse for Hauge og sikkert også for den gamle, kjente storgården som fremdeles var i full drift under ungfolkets  styre og stell.

Kvelden blei på alle måter vellykket. Reidun Formo fortalte om  gårdens historie tilknyttet Haugebevegelsens første ti-år og med et fullgodt kåseri om Hans Nielsen Hauge og hans betydning for Norge. Sigbjørn Ravnåsen, Haugeinstituttet trakk mest fram hans samfunnsmessige betydning i kamp mot fattigdom, for talefrihet i troens saker og for arbeidet med å reise en fattig bondestand fram til bedre sosiale kår i bygdene. Praktiske, dyktige og arbeidsomme som de var etablerte de seg snart som den nye middelklasse i byene.

- Å komme til en slik gammel gård som Formo er var en opplevelse, sier Signe og Sigbjørn Ravnåsen. Den var godt vedlikeholdt og tatt vare på. På Formo hadde Hauge vært to ganger blei det fortalt.  Hans Formo gifta seg i 1806 med Marit Hattrem fra Lesja. En av Hans Nielsen Hauges venner hadde en tid holdt møter i bygda og  den unge kona på gården hadde blitt «vakt». Formo blei siden et midtpunkt for det kristelige livet i Nordre Gudbrandsdalen.

Aktuelle lenker:

Hans Nielsen Hauge og haugianere i Sel

Formo var samlingssted for haugianerne i omlag 50 år. På begynnelsen av 1800-tallet besøkte Hans Nielsen Hauge Nord-Gudbrandsdal, noe som bidro til et haugianermiljø i Sel.  Det var haugianere også på Bu, Blekastad og Mæhlumsvangen. (Sel Historielag.)