Verdig avslutning på Haugespelet

Sommerspillet om Hans Nielsen Hage ble for siste gang spilt på Fossesholm i Vestfossen 6. juli.

Haugeinstituttet har helt siden 2001 satt opp Haugespelet hver sommer, ulike steder i Norge. Med seg har de hatt en fast amatørtropp som har formidlet historiske glimt fra Hauges besøk og hans virke i Norge for over 200 år siden. Sigbjørn Ravnåsen har i alle år vært manusforfatter og hovedrolleinnhaver. Instruktør i alle år har vært Signe Ravnåsen.

I sommer ble Haugespelet satt opp i Gamlebyen i Fredrikstad og på Fossesholm i Vestfold med stor interesse og med en viss nyhetsverdi.

Storbonde og haugianer fra Hokksund påvirket grunnlovsteksten på Eidsvoll

Fra venstre: Sigrid Haukvik som Anne Hoen. Svein Orstad som haugianeren Christopher Hoen fra Hokksund og Aslak Gunheim som haugianeren Ole Sørbrøden fra Østfold.

Christopher Hoen fra Hokksund fikk for 200 år siden  gjennomslag for en ny og viktig grunnlovstekst på Eidsvoll. Denne unik opplysning kom i sommer fram under det populære sommerspillet om Hans Nielsen Hauge på Fossesholm i Vestfossen 6. juli.

I følge lokalhistoriske kilder hadde haugianerne på Eidsvold i 1814 Christopher Hoen, Ole Sørbrøden og OleApenes gjennomarbeidet to lovforslag til grunnloven. Dette endte opp med følgende formulering i paragraf 101 «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes nogen for fremtiden» Dette var  viktig for haugianerne som ønsket å starte ny næringsvirksomhet rundt i by og bygd for å hjelpe folk til å få seg arbeid og komme ut av fattigdommen.

I anledning Grunnlovsjubileet hadde Haugespelets manusforfatter Sigbjørn Ravnåsen tatt med en akt om forspillet til denne hendelsen og latt det foregå på gården Hoen i Hokksund.

Sigbjørn Ravnåsen utkledd som Hans Nielsen Hauge under Haugespelet på Fossesholm.

Ravnåsen som har skrevet bok og forsket på Hans Nielsen Hauge i flere år, finner stadig nye og spennende opplysninger i Hauges bøker som har betydning i dagens samfunn. Det spennende med denne  saken er at grunnlovsteksten Christopher Hoen fikk gjennomslag for har hatt stor betydning for gründervirksomheten i Norge og den store aktiviteten som ble satt i gang med bedriftsetableringer i det fattige Norge for over 200 år siden. Før den nye grunnloven i 1814 kom var det kun noen få som hadde privilegier til å drive handel og virksomhet. Det var kun noen få rike og noen få som hadde stor makt og innflytelse som fikk lov til å startet virksomheter.  Med den nye grunnlovsendringen som Hoen og hans kammerat fikk gjennomslag for, så ble det rett for alle å drive jord og eie jord og sette i gang virksomheter. Det førte til at mange kom seg ut av fattigdommen. Etableringer av flere bedrifter førte til at flere begynte å tjene penger og fikk bedre sosiale kår. Unike og viktige opplysninger som er gøy å finne, og som er viktig å få fram.
 

Noe av den store forsamlingen som overvar Haugespelet på Fossesholm godt plassert på plenen foran hovedbygningen der spillet foregikk med den vakre, gamle bygningen som kulisse.

Lensmannen i Flå i Hallingdal, spilt av Nils Flatland, sammen med sin lensmannsfrue Toril Hagen.

Hans Nielsen Hauge  (spilt av Sigbjørn Ravnåsen) i samtale med ei «lettsindig» ungjente  ( Sigrid Haukvik) som lensmannen ville ha til å friste Hauge og holde moro med denne lekpredikanten. Uten at Hauge gikk i «garnet»!
 

Et siste bilde av amatørtroppen som så flittig har stilt opp. Første rekke fra v.: Erling Furunes, Nils Flatland, Signe Ravnåsen, Sigrun Tjønn, Toril Hagen, Sigrid Haukvik. I midten: Sigbjørn Ravnåsen og Hallgrim Berg ( for anledningen oppleser). Bakerste rekke fra v.: Aslak Gunheim, Torstein Haukvik, Svein Orstad, Torstein Nisi.