KRONIKK
Jeg har med stor interesse fulgt den interessante debatten i SA om fyrtårnet Hans Nielsen Hauge. Jeg skal her prøve å supplere litt ved å fortelle om noen prosjekter ved det nystartede Haugeinstituttet i Kristiansand. Og om hvordan Hauges virksomhetsideer kan gi inspirasjon til både privat og offentlig arbeidsliv i dag.
”Hauge-Partner”.
”Hauge-Partner”- prosjektet er et samarbeid med private eller offentlige virksomheter som vil utvikle de etiske verdiene. Dette kan sammenliknes med Miljø-fyrtårn-sertifisering; men her snakker vi mer om hvordan vi kan kombinere etikk med effektiv produksjon og lønnsomhet. Vi fokuserer på verdier som fellesskap, likeverd, lønnsomhet/effektivitet og tjenende lederskap. I trinn 1 i programmet har vi møter og dialog med virksomheten om hvordan vi skal praktisere verdiene. Vi lager en virksomhetsanalyse (kulturanalyse) ut fra verdiene, og vi lager et utviklingsprogram for å jobbe med verdiene.
Mange Haugeprosjekter.
Av andre prosjekter som nevnes her samarbeider flere miljøer og enkeltpersoner over hele landet – i Hauges ånd! At miljøer i Sarpsborg blir mer med i dette samarbeidet med ressurspersoner og nye ideer er jo helt naturlig! (se mer på haugeinstitute.org):
- Utviklingsarbeid og oppfølgende forskning blant småbedriftsledere i Nairobi
- Historien til deler av næringslivet på Nord-Vestlandet. Ca. 70-80% av virksomhetene i flere bransjer (teko, verft, fiskeforedling mm) og flere steder kan føres tilbake til Haugianerne. Eksempel: Ekornes, Hellegjerde, Devold, osv.
(Begge prosjektene ved professorer fra NHH).
- Prosjekter overfor ungdomskolen og videregående.
- Eget høyskolekurs
- Årlig Hauge-konferanse (i år 23.november)
- Prosjekt om Haugianske bedrifter i USA (Haugianere som emigrerte).
- ”Refleksjonsprogram for ledere”.
- ”Haugespelet”. Senest på Jæren i sommer med 800 tilskuere.
Haugeinstitutt i Sarpsborg 1985!
Det nåværende ”Haugeinstituttet” (HI) ble lansert i Norge med et eget seminar i Oslo 2007. Hovedideen var at Instituttet skulle arbeide med ledelse, nyskapning og næringsutvikling og handel og miljø. På Haugekonferansen i 2008 deltok 130 fra hele landet samt fra USA og Tyskland. HI ble flyttet til Kristiansand.
Men allerede på 1980-tallet arbeidet krefter i Sarpsborg og Oslo for å etablere et Haugeinstitutt – i Sarpsborg! Så vidt jeg har brakt i erfaring, med litt forbehold om detaljene, var det utarbeidet intensjonsavtale om finansiering av og bruk av Borregård Hovedgård. Men en aktør måtte trekke seg, og prosjektet ble lagt på is.
Neste forsøk var et miljø rundt ingeniørforeningen i Oslo på 1990-tallet som hadde faste møter, tilbød Haugeinspirerte kurs mm. Ved tusenårsskiftet kom et nytt initiativ der nåværende instituttleder Sigbjørn Ravnåsen fikk støtte fra NHO om et Hauge-prosjekt. Han skrev ny bok om Hauge. En Hauge-komite i Telemark ble etablert som gjennomførte bl.a. noen utviklingsprosjekter i bedrifter og et høyskolekurs ved Høgskolen i Bø. Grunnlag var lagt for etablering.
Var Hauge en Jesus – eller en Kjell I. Røkke?
Så litt mer om Hauge: Å sammenlikne han med andre er umulig. Men det må trolig til for å vise at han var noe langt mer enn kun en predikant. Jeg tenker på kulturbyggere som Jesus eller kanskje en Rudolf Steiner med sin tregrening. Men Hauge var også en gründer, industrimann og kjøpmann som rundt 1800-tallet bygde opp noe vi i dag vel hadde betegnet som et konsern av ca. 30 bedrifter. En datidens kombinasjon av en mer moralsk Kjell I. Røkke og en ”kremmerutgave” av Gunnar Stålsett?
For Hauge hadde nok en liten kreativ ”kremmer” i seg også. Det fortelles at han eksempelvis prøvde ut salg og kjøp også på søndagen – helligdagen! Men fikk nok da kjeft av sine venner, og sluttet etter interne diskusjoner med dette.
Norges 1.moderne konsernleder?
Bedrifter etablerte han fra Bardudalen i Troms til Kristiansand på Sørlandet. Det var kornmøller, bokbinderi, bureising, handelssted, gruvedrift, gjestgiveri, spinneri, saltkokeri og papirfabrikker. Som kjøpmann i Bergen kjøpte han frakteskuter og handlet med fisk og korn oppover kysten til Nord-Norge. Spor etter virksomhetene har vi i dag også bl.a. ved Grøndal & Co (boktrykkeri), Bjølsen Mølle (Oslo) og Solberg Spinnerier ved Drammen (nedlagt ca. 1990).
Det hele ”konsernet” av virksomheter utgjorde et nettverk som også lånte hverandre penger og hjalp hverandre på flere måter med kompetanse og ressurser. Hauge selv lærte bort og hjalp selv til med arbeidet når han besøkte virksomhetene. ”Management by walking around,” må vi vel kunne si om hans lederfilosofi siden han skal ha gått (på egne bein) 650 mil i sin lederkarriere.
Virksomhetside og verdiledelse: ”At tiene min Næste”.
Hva kan Hauge så tilføre moderne ledelse? Salgsbedrifter snakker i dag ofte om sin forretningside: Hvilken type verdiskapning skal de holde på med – hvordan kan de tjene penger? Jeg vil i stedet bruke ord som Hauges virksomhetside, hans ivverksetting av disse ideene – og håndtering av lederrollen.
”Virksomhetene skulle produsere varer som samfunnet hadde behov for, men samtidig skulle de ha en sosial funksjon” (Ravnåsen).
Det er ikke tvil om at Hauges gudstro har en stor plass – men også medmenneskene:
”Mit Kaldsbrev er at tiene Gud og min Næste”
Og fattigdom, nød og arbeidsledighet var det i Norge på den tiden. I virksomhetsideen hans finnes da:
”Saa ledige Hender faa Arbeyde”
Han sysselsatte kvinner, eldre, barn og funksjonshemmede – i tillegg til de sterke arbeidsføre menn. Som han skrev et sted: ”..han var forbunden med Alderdomsvaghet, og noen av de andre var vanføre og fåvettige”.
Og trygghet for de eldre arbeidstakerne slapp aldri taket i det Haugianske miljøet. Sammen med broren Mikkel, som var leder for Eiker papirmølle, diskuterer de allerede da mulige pensjonsordninger for sine ansatte. De behøvde ikke en egen arbeidsmiljølov eller lov om alderspensjon. Hensynet til sin Næste – etikken, omsorgen - lå jo allerede i hans virksomhetside. En selvfølge. Som en hovedverdi i Haugekulturen.
Hauge og markedsøkonomiens grunnlegger Adam Smith
Men tankegodset var jo ikke nytt. Selv ”markedsøkonomiens grunnlegger” Adam Smith som jo opprinnelig var professor i moralfilosofi, var opptatt av etikken som grunnlag for økonomien. Mange sentrale filosofer var også det, ifølge Guttorm Fløistad:
”Filosofene Adam Smith, John Locke og John Stuart Mill sier uttrykkelig at økonomiske handlinger skal være styrt av Den gyldne regel – av prinsippet om gjensidighet, dvs. at du handler overfor andre som du ønsker at de skal handle overfor deg…
I kontrast til dette står alt snakket og dagens retorikk om lønnsomhet. Og de kyniske og uetiske handlinger i arbeidslivet vi ser for mye av (finanskrisen). Kardinalproblemet for markedskulturen er at etikk ikke er i kulturens hovedverdi – den er dessverre utenfor. Som et krydder. Svaret Hauge synes å gi for de som søker lønnsomhet, er: Fokuser på verdiskapning og å dekke folks behov på et uttalt etisk grunnlag. Så – med klokskap, kunnskap og effektiv drift – kommer lønnsomheten!
På dette grunnlaget skapte han mer lønnsomme bedrifter enn sine konkurrenter. Derfor var også en bondesønn fra Østfold i stand til bl.a. å etablere en handelsbedrift i Bergen – og tildels konkurrere ut tradisjonsrike handelshus. Det skal nesten ikke være mulig!! Vi snakker om praktisert verdiledelse!
Hauges som kulturbygger.
Å snakke om holdninger og kultur er lett: ”Slik gjør vi det hos oss”. Det er våre handlinger som skal lyse, sa Hauge. Dvs. handling, ikke ord er viktigst. Men det å bygge og endre holdninger og kultur i praksis, er ikke lett. Vi snakker om en kunst? Den leder som klarer å utvikle etiske holdninger og verdier, som vi sammen mener skal gjelde i organisasjonen, inn i medarbeidernes hoder slik at det blir til deres egne, har det beste styringsmiddel (internalisering). Da er medarbeiderne mer eller mindre selvstyrte! Hauge klarte dette på en måte vi andre bare kan drømme om. Derfor kunne ”konsernet” blomstre og utvikle seg videre selv om ”konsernsjefen” satt i fengsel i nesten 10 år!
Utgangspunktet var derfor et sterkt verdigrunnlag. Måten han synes å implementere dette i kulturen på mener jeg var å ritualisere prosesser som bygde Hauge-verdiene. Ritualer som er et fastlagt mønster av kollektiv handling. Intet fellesskap uten ritualer, hevder bl.a. idefilosofen Guttorm Fløistad. Hauges ritualer var bl.a. faste morgenmøter (med bønn) som starter hver arbeidsdag, og samtalene. Her internaliseres Hauge-verdiene.
En ”salig” blanding roller – med integritet.
Men Hauge hadde mange roller: Han var handelsmann, bedriftsleder, gründer, medmenneske, ”økonomisjef”, åndelig veileder, leder, osv. En ”salig blanding av roller”, som Fløistad snakker om. Rollen som institusjon ikke bare styrer oss men også frister oss vanlige ledere til noe (ubevisst) forskjellig moral i de forskjellige rollene. Men for Hauge synes en moral å ligge i bunn i alle hans roller. ”Han framsto som et helt menneske”, sier Ravnåsen. Er ikke dette integritet?
Men Hauge og haugekulturen fikk problemer overfor de dominerende kulturer på den tiden: De geistlige hevdet at han brøt normene og reglene i kirken. Han samlet folk til husmøter og talte om Gud – hvilket han som legmann ikke kunne gjøre ifølge kirkelige forordninger (Konventikkelplakaten fra 1741). Og kjøbmannstanden mente han brøt deres handelsprivilegier og monopoler. Han bryter de to rådende kulturers moral, og embetsmennene, inspirert av ferske erfaringer med radikale ”avvikere” fra den franske revolusjonen, dømmer han som en ”farlig radikaler”. Jeg vil si han ble en type whistleblower i samfunnet. Og fikk som varslere flest lide for det. 10 år i fengsel. Men tross dette levde ”haugekonsernet” videre – ”sentralstyrt” fra en fengselscelle - med sterke selvbærende verdier og lokalt selvstyre. Noe å tenke på for ledere som mener seg unnværlig med 60-70t på jobben pr.uke?
Men Haugianerne var dyktige, og mange ble fremtredende i sine lokalsamfunn. Deres handlinger ”lyste” og de fikk mer støtte også i embedsstanden – fram mot 1814. Hauge ble stående som en leder med en unik kombinasjon av etikk og lønnsom verdiskapning. Et internasjonalt fyrtårn fra Sarpsborg som dere må løfte mer fram!
|
