Arven fra Hauge i norsk næringsliv

---

Ola Grytten, professor ved Norges Handelshøgskole, Bergen, viste tydelig de haugianske røttene hos flere kjente og betydningsfulle næringsvirksomheter på Vestlandet som lever og driver godt den dag i dag. Vår kristne arv er ikke bare knyttet til åndelig lekmannsbevegelse i bedehus og kirkebenker, men også innen næringsliv og samfunnsutvikling. Dette tydeliggjorde han i sitt foredrag ”Hva kjennetegnet de haugianske virksomhetene?” på Haugekonferansen 24. november 2008. Ola Grytten, professor ved Norges Handelshøgskole, Bergen, viste tydelig de haugianske røttene hos flere kjente og betydningsfulle næringsvirksomheter på Vestlandet som lever og driver godt den dag i dag. Vår kristne arv er ikke bare knyttet til åndelig lekmannsbevegelse i bedehus og kirkebenker, men også innen næringsliv og samfunnsutvikling. Dette tydeliggjorde han i sitt foredrag ”Hva kjennetegnet de haugianske virksomhetene?” på Haugekonferansen 24. november 2008.
Han tok fram både eldre og tidsaktuelle eksempel på haugiansk lederskap i arbeids- og næringsliv på Nord- Vestlandet. Se bare på følgende:

• - Aarflot: bokbinderi, boktrykkeri, bokhandel
• - Ekornes: møbel
• - Hjellegjerde: møbel
• - Volstad: rederi
• - Havila/Havyard: rederi og skipsverft
• - Hanken: møbler og eiendom
• - Bjørge: fisketilvirkning

Alle disse navnene kjenner vi godt den dag i dag. Grytten kastet historisk lys over bedriftsetablering for nåtidig virksomhet på Sunnmøre og viste til følgende:

• - Minst 14 av 19 møbelfabrikker i Sykkylven har gründere med haugiansk bakgrunn.
• - Mellom 2/3 og 3/4 av de store fiskebåtrederiene i Ålesund-regionen har lignende historisk bakgrunn
• - Mellom 2/3 og 3/4 av fisketilvirkerne i Ålesund-regionen har lignende historisk bakgrunn
• - 3/4 til 4/5 av rederiene og verftene på ytre søre Sunnmøre har haugiansk bakgrunn

Dette er forsiktige anslag, sa Grytten. Historisk sett er tallene enda høyere! Og han fortsatte med å trekke fram disse som pionerer innen bedriftsetablering, innovasjon og nyskaping, folkeopplysning, kultur og åndsliv, politikk og samfunnsliv, arbeidervelferd, internasjonal orientering og økonomisk styring.
 

Dette og mer til var det interessant å få kastet historisk lys over. Men noe forandret seg fra femtiårene og utover i det norske samfunnet. For hvordan kan myter om såkalte kristne mørkemenn og lesere ha blitt så tydelig og freidig fortalt og holdt ved like i dagens norske samfunn? Grytten viste til fordommer han registrerte hos nordmenn, båret fram av dagens politikere, med utsagn som disse:

• - FrP-politiker: Det var en bygdetulling som het Hauge som drev og herjet i det området av landet jeg kommer fra.
• - SV-politiker: Den såkalte haugianske lekmannsbevegelse har aldri stått for annet enn bakstreverskhet og vært til hinder for all utvikling, vidsyn og vekst.
• - AP-politiker: Så trist at de kristne alltid motarbeidet viktige reformer, nytenking og innovasjon innen sosialomsorg, arbeidervelferd og økonomisk fremgang.
• - KrF-politiker: Når det gjelder viktige reformer og nytenking må vi bare innrømme at den kristne lekmannsbevegelsen har vært en bremse.

Etter Gryttens solide dokumentasjon i sitt foredrag om haugianske virksomheters kjennetegn forskrekkes en over slike uttalelser. Vår haugianske arv er ikke gammel i vårt nokså unge demokrati og unge selvstendige nasjon. Røttene er ennå i stand til å skyte nye skudd! Det var i alle fall godt å høre hva en fagmann med stor historisk kompetanse hadde å si om vår nære historiske arv. Det moderne Norge med fremtid i seg kunne saktens trenge haugiansk innovasjon i næringsliv og samfunnsliv der mangel på etikk og solidarisk holdning fører nasjoner ut i økonomisk krise. Den arven som i dag er i ferd med å forvitre, ble grunnlagt av predikanten fra Tune.