Aktualiteten

Hans Nielsen Hauge og moderne virksomhetsfilosofi

Tjenende Lederskap
Konseptet Tjenende Lederskap knyttes gjerne til Greenleafs (1904-1990) ledelsesfilosofi. Greenleaf opponerte mot en tendens blant næringslivsledere til å betrakte sine ansatte som verktøy eller brikker i det store maskineriet – et middel lederen kunne anvende for å nå sine mål. I stedet mente han at sanne og gode ledere kunne gjenkjennes på et ønske om å tjene andre og villighet til å sette til side egne egoistiske interesser til fordel for fellesskapet.

Det finnes i dag en lang rekke virksomheter som har latt seg inspirere av ideen om Tjenende Lederskap. Ulike aktører vektlegger nok ulike sider ved et tjenende lederskap, men en del kjerneprinsipper går igjen; lederen skal fremme de ansattes muligheter til å nå sine profesjonelle mål, mobilisere egen styrke og kreativitet samt være delaktige i virksomhetens beslutningsprosesser. En tjenende leder er en god forvalter som lytter og skaper tillit. I følge ideen om Tjenende Lederskap vil dette få fram det beste i de ansatte (og ledere), og dermed legge til rette for at de yter sitt beste i jobben.

I Hans Nielsen Hauges tenking og virke kan man finne viktige elementer fra ideen om Tjenende Lederskap. Disse ideene har potensial til også å inspirere dagens ledere, og er et interessant bidrag til debatten om hva som er god virksomhetsledelse.

Corporate Social Responsibility” fra vår egen kulturhistorie
Konseptet Tjenende Lederskap, retter seg i første omgang mot lederes rolle i forhold til sine ansatte.   Men ledere må også ta stilling til bedriftens rolle i et større samfunnsperspektiv. Hva slags ansvar har bedrifter overfor det samfunnet de operer i? Dette er ikke noe nytt spørsmål, men stadig en høyst aktuell problemstilling. Det finnes nok av eksempler på hvordan aktører i næringslivet har drevet sin virksomhet på en uforsvarlig måte, og dermed skadet andre grupper i samfunnet. Jakten på kortsiktig profitt kan fort gå på bekostning av andre viktige hensyn. Et aktuelt eksempel kan være de enorme miljøutfordringene verden står overfor i dag, som delvis kan føres tilbake til ”bivirkninger” av profittsøkende aktiviteter.

Corporate Social Responsibility (CSR), eller bedrifters samfunnsansvar som det gjerne kalles på norsk, er et konsept som dreier seg om forholdet mellom samfunn og bedrift. Når man søker på CSR på internettet via google får man overveldende mange treff. Dette vitner om stor interesse for hvordan bedrifter går fram for å sikre seg profitt i dagens samfunn. Det finnes flere definisjoner av CSR, men det gjennomgående er ideen om at bedrifter har et ansvar ovenfor samfunnet som går ut over det å sikre et økonomisk overskudd. Det er ikke bare eiere, ansatte eller aksjonærer som skal tas hensyn til. I følge Carroll (1999) skal en CSR bedrift ta ansvar på fire plan. De skal: 1) skape profitt, 2) følge lovverket, 3) handle etisk rett og unngå skade og 4) bidra til samfunnet og være ”filantropisk”. Det å unngå skade innebærer hensyn til både sosiale og miljømessige aspekter.

Flere argumenterer for at det å vise samfunnsansvar kan vise seg økonomisk lønnsomt for bedrifter selv, blant annet fordi et godt image kan virke tiltrekkende på etisk bevisste forbrukere (Boddy, 2005).

Haugeinstituttet ønsker å bidra til at virksomheter setter fokus på etikk og verdier, både med hensyn til deres interne og eksterne miljø. Men i stedet for å fokusere på importerte konsepter videreføres her ideer fra vår egen kulturhistorie. Som gründer var Hans Nielsen Hauge interessert i å finne lønnsomme forretningsmuligheter. Hans ansvarsbevissthet var imidlertid ikke begrenset til å sikre sine bedrifter økonomisk gevinst. I et brev til vennene skrev Hauge: ”Jeg tænker nu adskillig, hva som meest skulde gavne vort Land”, og viste dermed at det er mulig for en dyktig forretningsdrivende å vise ansvar for det samfunnet man operer i. Hauges tanker omkring forretningsliv og samfunnsansvar er stadig aktuelle, og er en inspirasjonskilde for de som ønsker å drive næringsvirksomhet på en økonomisk, sosial og miljømessig forsvarlig måte.

Referanse:

Boddy, D (2005) Management, an Introduction. Third edition. Pearson Education Limited. England.

Carroll, A. B. (1999). Corporate Social Responcibility. Business and Society. Vol. 38 No. 3