Haugeinstituttet
Hans Nielsen Hauge
Personen Hans Nielsen Hauge
I barne- og ungdomstiden var Hans Nielsen Hauge svært kunnskapssøkende. Han hadde også en sterk åndelig lengsel i seg. Han utviklet et intens bønneliv og var opptatt av sannhet og ærlighet. Det var viktig for ham at det var samsvar mellom liv og lære, både hos seg selv og andre. Dette kom til å prege hans livsførsel og hans forkynnelse landet over.
Hauge var engasjert i både de åndelige og de praktiske sidene av tilværelsen. Han hadde en naturlig og sterk autoritet Hans råd ble lyttet til og fulgt, enten det gjaldt etablering av virksomhet eller åndelige spørsmål. Han hadde stor menneskekunnskap og psykologisk innsikt. Han snakket med folk og gav dem råd i forbindelse med dagligdagse gjøremål, om problemer de var opptatt av og åndelige sannheter. Han viste enkeltmennesket respekt, omsorg og kjærlighet. Dette merket de og fikk tillit til ham.
Hauge var en målrettet, aktiv og driftig person. Han reiste over hele landet for å forkynne. Samtidig etablerte han næringsvirksomhet flere steder underveis. 15000 km tilbakela han til fots, og ofte strikket han mens han vandret. Vanter og sokker ble gitt bort til fattige som trengte det. Det var hans store arbeidskapasitet og gründeregenskaper som gjorde Hauge til en suksessfull forretningsmann. Han og vennene satte i gang rundt 30 virksomheter landet over, fra Lista i sør til Troms i nord. Fortjenesten ble brukt til å etablere nye virksomheter, og han unnslo seg ikke å be venner om bidrag dersom han mente de hadde noe å yte. Hauge var også en ivrig skribent og skrev både brev og bøker, og var sin tids suverent mest leste norske forfatter.
Etter å ha satt i gang aktivitetene, delegerte han det daglige lederansvaret til dem han mente var skikket til dem. Selv var han en strateg som så framover, og som motiverte andre til å gjøre en innsats. Han hadde en god evne til å se muligheter, og det at han lyktes med det meste han foretok seg, gjorde ham til et forbilde og en inspirator for dem som kjente ham. Mange fikk mot til å bryte ut av tradisjonelle livsmønstre for å etablere egen næringsvirksomhet; gjerne etter råd fra Hauge. Til og med myndighetene erkjente etter hvert at Hauge hadde et talent for næringsvirksomhet. Etter at han hadde sittet fengslet i fem år, ble han midlertidig løslatt av regjerningskommisjonen for å sette i gang saltutvinning da landet var truet av hungersnød og mangel på salt.
Åndsopplevelsen
5 april 1796 gikk Hans Nielsen Hauge ute på jordet og pløyde. Mens han arbeidet sang han på salmen ”Jesus din søte forening å smake”. Han fortsatte med andre verset:
“Styrk meg rett kraftig i sjelen der inne
at jeg kan kjenne hva Ånden formår,
ta meg til fange i tale og sinne,
led meg og lokk meg så svak som jeg går.
Meg og hva mitt er jeg gjerne vil miste,
når du alene i sjelen må bo,
og seg omsider på døren må liste
hva som forstyrrer min inderlig ro”
Mens han sang dette verset, kjente han med ett at hans sinn ble løftet til Gud. Han følte anger over sine synder og at han ikke hadde tjent Gud i alle ting. Ingenting i verden var noe å akte. Det var som om han så alt med nye øyne, og kjente trang til å lese mer i bibelen. Han følte en inderlig kjærlighet til Gud, og et forsterket ønske om at andre mennesker skulle få del i den samme nåde som han hadde fått oppleve.
Noe av det som preget Hauge resten av livet, var kallet han hørte i sitt indre. Han opplevde at Gud selv ba ham om å bekjenne hans navn for menneskene og formane dem om å omvende seg. Ansvaret kjentes sterkt, og Hauge ba om at Herren måtte ta denne oppgaven fra ham: ”send heller en biskop, en med støøre kunnskap enn meg”. Men Herren minnet Hauge på løftet om å tjene ham, og han fikk etter hvert visshet om at kallet var gitt ham av Guds Ånd. Gjennom bibelstudier fikk han også bekreftet at Gud tidligere på samme måte hadde kalt hyrder, fiskere og andre av ring stand til å gjøre sin gjerning.
Til å begynne med fortalte han ikke om opplevelsen han hadde hatt. Dette skyldes åndelig blygsel og vissheten om at han neppe ville bli trodd. Men opplevelsen preget ham sterkt. Han sov lite de første par ukene etter opplevelsen, men ba og grunnet på Guds ord.
Hauge merket etter dette at han hadde fått vekkelsens nådegave. Når han talte om Gud, gråt de som hørte på. Vekkelsen spredte seg raskt til naboer på Tune, og videre over det meste av landet der han fartet. Det går mange historier om mennesker som forandret sin livsførsel etter å ha hørt Hauge tale. Opplevelsen gav ham det han trengte for å tale det som lå ham på hjertet. Den gav ham en ny visjon og en ny drivkraft til å tjene Gud og sin neste.
Hans Nielsen Hauge som forkynner
Det er nok Hans Nielsen Hauges forkynnervirksomhet som har vært mest kjent. Overalt hvor han ferdedes talte han Guds ord til folk. Men forkynnervirksomheten ble mislikt av geistligheten og myndighetene. De mente han brøt med konventikkelplakaten som gav de geistlige enerett til å forkynne Guds ord. Lekfolk hadde bare rett til dette dersom presten var til stede. En mild fortolkning av loven kunne være at lekfolk kunne forkynne dersom presten var orientert om møtet. Hauge bar alltid med seg denne forordningen, og var nøye med å innformere presten der han kom om samtlige møter. Men praktisk fortolkning av konventikkelplakaten varierte fra sted til sted i landet. Mange geistlige følte seg truet av Hauges forkynnervirksomhet fordi folk lyttet mer til ham og fulgte hans råd. Til slutt klarte geistligheten å få ham fengslet og tiltalt. Hauge satt fengslet i ti år, fra 1804 til 1814 med noe større frihet de siste årene. Da dommen falt fant de ingen ting å klandre hauge for, med unntak av at han hadde brutt konventikkelplakaten og fornærmet de geistlige i sine skrifter. For dette måtte han betale 1000 riksdaler i bot. Fengselsoppholdet svekket Hauges helse drastisk, og han holdt seg for det meste hjemme på gården etter frigjørelsen.
Visjonen og drivkraften
Visjonen bak Hans Nielsens Hauges allsidige virksomhet var basert på det kallet Gud hadde gitt ham i åndsopplevelsen i 1796. I en avisartikkel i 1802 formulerte Hauge selv visjonen sin slik:
“mit Kaldsbrev er at elske Gud og min Næste.”
Både forkynnelsen og det praktiske arbeidet skulle fremme Guds rike og enkeltmennesket. Inntekt og eiendom var gaver fra Gud som skulle brukes til å tjene sin neste og samfunnet.
Drivkraften, inspirasjonen og veiledningen for Hauge var Bibelen. Den bar han alltid med seg. Nærheten til, og innsikten i, Bibelens budskap var kompasset som ledet Hauge gjennom et turbulent farvann som var lite tilpasset en forkynner og næringslivsleder som ham selv.
Hans Nielsen Hauges familieliv
Etter fengselsoppholdet giftet Hauge seg med Andrea Andersdatter Nyhus fra Nes på Romerike. Men hun døde i barselseng i 1815, bare ett år etter at de hadde giftet seg. Hun døde da sønnen Andreas ble født.
I 1917 inngikk Hauge i et nytt ekteskap med Ingeborg Marie Olsdatter. Hun kom fra en husmannsfamilie, og ble nå husfrue på storgården Bredtvedt i Aker, som Hauge fikk kjøpt ved hjelp av venners hjelp. Ingeborg Marie hadde kommet til Hauge da han var enkemann med omsorg for et lite spedbarn. Hun hadde tidligere arbeidet på Bøle gård i Gjerpen, og på Eiker papirmølle hos Hauges bror. Ingeborg Marie og Hauge fikk tre barn, men alle døde som små.
Personer som besøkte Hauge på Bredtvedt fortalte at han gledet seg over å se sønnen, Andreas, vokse til. Ofte kunne han ta med seg Andreas ut på markene omkring gården for å se på det vakre i naturen.
Hans Nielsen Hauge døde i sitt hjem i 1824, 53 år gammel.
Aktuelle lenker:
Kronikk, Vårt Land 30. august 2010: Moderne samfunnsbygger
Sigbjørn Ravnåsen, Instituttleder ved Haugeinstituttet hadde en lengre kronikk i Vårt Land mandag 30. august 2010. Der tar han opp Hauges ledelsesprinsipper som fortsatt er aktuelle den dag i dag. "Hauge blir stående som et eksempel på en leder med en unik kombinasjon av etikk og lønnsom verdiskaping", skriver han. Les/print ut kronikken her...