Det var i 1796 bondesønnen Hans Nielsen Hauge fra Tune i Østfold fikk en opplevelse mens han var ute på jordet og pløyde. I stedet for å overta farsgården, reiste han rundt som predikant, etter hvert med hele landet som operasjonsfelt. Hans Nielsen Hauge var en sterkt religiøs mann, men han var også en meget praktisk og oppfinnsom kar som satte spor etter seg. Han reiste rundt i landet og fortalte om kristendommen, men han satte også i gang flere bedrifter.

Bedriftslederen

"Mit Kaldsbrev er at elske Gud og min Næste" er Hauges visjon for sitt virke i Norge. Formuleringen viser hva som er drivkraften bak Hauges forkynnergjerning og hans mange bedriftsetableringer. Han er ikke bare lekpredikanten, og heller ikke bare næringslivslederen. Den åndelige siden ved mennesket må ivaretas, men ansvaret for å tilrettelegge de materielle og sosiale forholdene for våre medmennesker må også tas på alvor. Konkretiseringen av disse to sidene viser Hauge som en person med et dobbeltsidig engasjementet der ånd og hånd gikk sammen. Hauges menneskekunnskap hadde avgjørende betydning i hans arbeid med å etablere ulike bedrifter, og med å finne egnede mennesker til å lede disse virksomhetene.

Eiker papirmølle

Hauges interesse for papirindustri ble vakt i 1800 under et besøk i Danmark. På en fabrikk ved Roskilde hadde man etablert en papirmølle der de brukte tøyfiller som råmaterialer. Hauge mente at det var viktig for Norge å bli selvhjulpet med papir. Hans Nielsen Hauge og noen av hans venner startet i 1803 "Eker papirmølle" som lå ved Hedenstad gård i Vestfossen. Forholdene lå svært godt til rette for møllebruk i Eiker. Maskinene i mølla ble drevet av store vannhjul, men om vinteren stoppet produksjonen. Les mer..

Eek Teglverk

I Kristiansand ble det omkring 1760 anlagt et teglverk på gården Eeg. Det ble imidlertid aldri noen lukrativ forretning ut av det. Til slutt endte det opp hos bypresident Johan Lausen Bull men da han ble magistratspresident i Kristiania i 1804, måtte han forlate Kristiansand, men borgerrepresentantene nektet å frita ham for teglverksdriften. Så kom Hans Nielsen Hauge på gjennomreise i byen. Han kastet sine øyne på Eeg og syntes det var meningsløst at teglverket skulle ligge unyttet. Derfor kontaktet han Ole Eyelsen fra Åmli og oppfordret ham til å kjøpe det. Eyelsen solgte farsgården, flyttet til sitt nye bruk og kalte seg Ole Eyelsen Eeg. Ved et utrettelig slit og intens flid klarte han å skape anlegget om til en lukrativ forretning. I 1814 sysselsatte teglverket på Eeg 17 mann, og årsproduksjonen lå på 340000 mur- og takstein.

Fiskeværet Sør-Gjeslingan

Like etter nyttår i 1803 legger Hauge ut fra Bergen med tre jekter og en slupp på reise til Nordland. Målet for reisa var fiskeværet Sør-Gjeslingan. I Trondheim var han innom vennen handelsmann Arnt Solem. Han ble med til Gjeslingene. Der kjøpte Solem fiskeværet av William Schilliaas for 2664 rd. Privilegiet gav eieren rett til å drive gjestgiveri og retten til å drive handel på fiskeværet.

Svanøy gods

I 1804 kjøpte Hauge Svanøy gods i Sunnfjord for 12000 riksdaler. Dette var mye penger. Kjøpsforhandlingene ble gjennomført med sikte på at en venn av Hauge fra Numedal, Simon Knudsen Storemoen, skulle overta den. Storemoen ble derimot nektet å forlate Numedalsdistriktet fordi han var soldat. Hauge henvendte seg da til en ung bonde fra Hallingdal, Ole Torjussen Helling, og spurte ham om å overta godset. Ole fulgte Hauges råd og det viste seg at han var den rette mannen på den rette plassen. Gården ble snart et mønsterbruk med mølle, skipsbyggeri og saltkokeri. Svanøy gods ble et samlingssted og hjem for vennene. Arbeidsløse kunne reise til Svanøy for å brødfø seg. Med stor dyktighet og pågangsmot vant Ole seg allmenn respekt og tillit. Han deltok som representant på Eidsvoll i 1814, og satt som storingsrepresentant sammenhengende fram til 1842. Jernmalmen i Rana Da Hauge reiste gjennom Mo i Rana i 1804, viste vennene ham rundt i området der, også i en malmgruve. I den sammenheng skal Hauge ha uttalt, i følge bygdeboka fra Rana, at ”Her synes det giørligt med Tiden å anlegge Jernverk”. Den store jernverksperioden kom mange tiår senere og gav dette bygdesamfunnet en eventyrlig oppblomstring, som varte ved i over 100 år. Det er fristende å si at her har vi et eksempel på ”Askeladden” som så mulighetene.