Haugeinstituttet 10 år
Redaktør for festskriftet: Signe Ravnåsen
Medskribenter: Sigurd Røysland, Peter Tore Gabrielsen
Utgitt november 2015 i forbindelse med Haugeinstituttets 10 års jubileum
1. Himmelvendt og jordvendt
Hans Nielsen Hauge hadde et sterkt møte med Gud mens han arbeidet på åkeren hjemme i Rolvsøy den 5.april 1796. Denne opplevelsen ble impulsen til et utrolig aktivt liv som predikant og gründer. Gjennom hele sin virksomhet fokuserte Hauge på denne forbindelsen mellom himmel og jord, mellom Gud og arbeidslivet. Han oppfordret de troende til å gå aktivt inn i næringsliv og samfunn og praktisere de kristne verdier. Selv var Hauge stadig på farten som predikant og gründer, og medvirket i løpet av få år til en kristen landsvekkelse og til etablering av ca 30 industribedrifter over store deler av Norge.

Haugekomiteen i 2005. Stiftet av Haugeinstituttet. Fra v: Haakon F. Meyer, Sigurd Røysland, Birger Risnes, Sigbjørn Ravnåsen, Signe Ravnåsen, Magnar Malme, Halldor Sandvin, Torstein Nisi. (Reidar Skår var ikke til stede).
2. Historie og nåtid
200 års-minnet for Hauges åndsopplevelse ble markert i 1996. I den forbindelse ble Haugekomiteen i Telemark stiftet, og et stort jubileumsmøte ble holdt på Sagavoll folkehøyskole med ca 300 til stede. Dette store frammøtet inspirerte komiteen til å fortsette, og den har nå vært i virksomhet i snart 20 år og har hatt en rekke aktiviteter og arrangementer knyttet til følgende tre satsingsområder: 1. De historiske røtter. 2.Næringsvirksomhet og lederegenskaper. 3. Vekkelse og fornyelse i kristenlivet.
Hans Nielsen Hauges liv og virksomhet er interessant og dramatisk historie, men rommer samtidig mange ting som kan inspirere inn i vår egen tid. Det gjelder både personen Hauge, hans kristendomsforståelse, hans gründertalent og etiske holdninger. Og først og fremst sammenhengen mellom Ånd og hånd, Gudstro og hverdagsliv.

Sigbjørn Ravnåsen utkledd som Hans Nielsen Hauge til et seminar i Valdres.
3. ”Hauges comeback i norsk næringsliv”
Dette var overskriften fra Luther Forlag da de i november 2002 innbød til lansering av Sigbjørn Ravnåsens bok ”ÅND OG HÅND” med undertittelen ”Hans Nielsen Hauges etikk for ledelse og næringsliv.”
Mange bøker er skrevet om Hans Nielsen Hauge, men dette var den første boka som gir en helhetlig framstilling av Hauges etiske tenkning. Og Ravnåsen aktualiserer dette for vår tid og peker på en rekke ledelsesprinsipper som synes å være svært relevante den dag i dag. Hauge taler for eksempel tydelig om menneskets likeverd, om tjenende og støttende ledelse, om fellesskap og samfunnsansvar.
For å prøve ut disse tankene i praksis ble det allerede samme år inngått en samarbeidsavtale mellom Ravnåsen og busselskapet TIMEkspressen AS og Nettbuss Telemark AS om et opplegg for alle ansatte i bedriften. Prosjektet var i hovedsak statsfinansiert og fikk tittelen ”Etisk kompetanseutvikling i bedrift og ledelse.” Det ble avsluttet i januar 2004 med positive tilbakemeldinger fra bedriften.
4. Visjonen vokser fram
Sigbjørn Ravnåsen var aktivt med i Haugekomiteen og holdt komiteen løpende orientert om arbeidet med boka ”ÅND OG HÅND” og inspirerte til engasjement om Hauges etikk og gründervirksomhet.
I Haugeinstituttets historie spiller også det fattige vestafrikanske landet Benin en rolle som inspirator. Under sitt arbeid med boka fikk Ravnåsen en invitasjon om å bli med på en delegasjonsreise til Benin for å presentere personen Hauge og hans etikk. Dette var i 2001. Sammen med Ravnåsen fra Haugekomiteen reiste Eivind Landmark ansatt ved HIT, Bø. I forkant var det utarbeidet en kortversjon på fransk til utdeling. Presidenten i Benin fant heftet så interessant at han vurderte å bruke det i undervisningen i landets skoler og kunne også tenke seg å opprette et Haugeinstitutt i landet.
Videre må nevnes Signe og Sigbjørn Ravnåsens studietur våren 2004 til The University of Bath i sørvest England for å drøfte med professor Judi Marshall om eventuelt samarbeid om lederutdanning og etisk handel.
Alt dette gjorde at tiden var moden for at Ravnåsen 7. september 2004 kunne legge fram en skisse for Haugekomiteen. I denne ble målsettingen for et eventuelt institutt formulert på følgende måte: ”Haugeinstituttet har som mål å arbeide for å stimulere til økt bevisstgjøring i virksomheter i privat og offentlig sektor og utvikle en lederutdanning der Hans Nielsen Hauges ledelsesfilosofi og den etiske dimensjonen legges til grunn.”
I skissen ble det reist en rekke spørsmål: Aktuelle samarbeidspartnere? Aktuelle prosjekter? Medarbeidere og kompetansebehov? Og skal det være et AS, en stiftelse, et institutt eller noe annet? Og hva skal navnet være? Haugestiftelse, Haugeakademi, Haugeinstitutt eller noe annet?
Etter en grundig drøfting vedtok Haugekomiten å oppnevne et arbeidsutvalg til å arbeide videre med visjonen og spørsmålene i planskissen. Arbeidsutvalget besto av Birger Risnes, tidl. direktør for høgskolestyret, Signe og Sigbjørn Ravnåsen. Alle medlemmer av Haugekomiteen. Eivind Landmark, tidl. dekan ved HiT,blei det fjerde medlem av utvalget.
5. Planene tar form
Arbeidsutvalget la fram et utkast for Haugekomiteen i møte 28.oktober 2004. Utkastet tok utgangspunkt i tankeskissen fra Ravnåsen og drøftet spørsmålene om samarbeidspartnere, økonomisk grunnlag, vedtekter og etisk basis.
Haugekomiteen ga i hovedsak sin tilslutning, men presiserte at instituttet burde kalles: ”Senter for lederutvikling og entreprenørskap med søkelys på den etiske dimensjon.”
Neste møte i Haugekomiteen var 2.desember 2004. Da kunne arbeidsutvalget legge fram finansieringsplan for etablering og drift, samt planutkast for kurset ”Etisk bevisstgjøring i ledelse og entreprenørskap.”
Haugekomiteen ga sin tilslutning og oppfordret til kontakt med Høgskolen i Bø for eventuelt samarbeid.
6. Et fritt og selvstendig institutt
I Haugekomiteens møte 17. februar 2005 ble det opplyst at den planlagte kontakten med Høgskolen i Bø hadde blitt lagt på is etter råd fra en forsker som hadde fryktet at instituttet på lengre sikt kunne miste sin egenart og forsvinne i et større system. Derfor var spørsmålet om en friere og selvstendig stilling for Haugesenteret nå blitt aktualisert. Forskjellige innspill ellers hadde gjort det nødvendig for arbeidsutvalget å omarbeide struktur og faglig innhold. En ny organisasjonsmodell ble derfor lagt fram.
Under drøftinga i Haugekomiteen ble følgende mulige samarbeidspartnere nevnt: Handelshøyskolen i Bergen, Misjonshøyskolen i Stavanger og Høyskolen i Staffeltsgt. i Oslo. Men det ble også understreket at det hele ikke måtte legges opp slik at senteret bare ble for den ”indre sirkel”, men at siktemålet måtte være å nå ut til næringslivet og gi lederutdanning på brei basis.
Konklusjonen ble følgende vedtak: ”Haugekomiteen slutter seg til opplegget for den nye organisasjonsmodellen for Haugesenteret og ber AU om å arbeide videre med det faglige innholdet og med å etablere faglige samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt.”

7. Ekspertgruppe
Torsdag 31.mars 2005 var det nytt møte i Haugekomiteen. Fra arbeidsutvalget ble det opplyst at arbeidet nå var inne i en prosess der stadig nye momenter kastet lys over etableringsfasen. Det gjaldt både faglig innhold, valg av organisasjonsmodell, samarbeidspartnere og strategiske føringer. Utvalget hadde blant annet hatt møte i Oslo med professor Magne Supphellen, Handelshøyskolen i Bergen, og Ole Rølvaag, daglig leder i GeneratorGroup. Kopi av protokoll fra dette møtet ble lagt fram, og av synspunktene der kan nevnes: 1.Navnet Haugeinstitutt bør brukes i stedet for Haugesenter, da instituttbenevnelsen vil stå fram med større faglig tyngde i det akademiske miljø. 2. Viktig å komme i gang så tidlig som mulig med tyngre forskningsoppgaver, der både den etablerte institusjonens navn og Hauginstituttet er søkere. 3. Det kan være aktuelt å søke om midler fra Forskningsrådet, EU og liknende. 4. Av andre forskere det kan være naturlig å ta en samtale med, nevnes økonomiprofessor Ola Grytten, professor marketing Sven Haugeland, u-landsøkonom Ottar Mæstad og professor Knut Ims.
Haugekomiteen drøftet de framlagte synspunkter og sluttet seg til AU´s opplegg for organisasjonsmodell og faglig innhold. Det ble også vedtatt at navnet skulle være Haugeinstituttet. Videre ble det konkludert med at Ravnåsen i den videre prosessen burde få med seg en støttegruppe av personer med ulik fagkompetanse. Denne fikk følgende sammensetning: Ole Rølvaag, GeneratorGroup, Oslo, Magne Supphellen, Handelshøyskolen i Bergen og Ole Johan Sagafos, Norsk Hydro. Gruppen blei seinere utvidet.
8. SALME 1, 1-3

De første tre versene i Salme 1 fikk en helt spesiell betydning for Signe og Sigbjørn Ravnåsen da de i mai 2005 dro på en studietur sammen med Ole Rølvaag til St. Olaf College i Minnesota, USA. Hensikten var å presentere visjonen om Haugeinstituttet og drøfte mulighetene for eventuelt samarbeid, men Signe Ravnåsen forteller at de følte seg veldig spente og usikre før reisen. Og uroen ble ikke mindre da det viste seg at Ole Rølvaag ble opptatt med andre gjøremål og måtte utsette reisen noen dager. Men han sendte en hilsen før flyavgang med henvisning til Salme 1,1-3 der det står: ”Salig er den som ikke følger ugudelige menneskers råd og ikke slår inn på synderes vei eller sitter sammen med spottere, men har sin glede i Herrens lov og grunder på den dag og natt. Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann: det gir sin frukt i rette tid, og løvet visner ikke på det. Alt det han gjør, skal lykkes for ham.” Ti dager seinere fikk de på underlig vis ordene bekreftet på St. Olaf. Under møtevirksomheten der oppdaget de samme bibelversene hugget i stein på fondveggen til det gamle, ærverdige Ole Rølvaag Memorial Library. Dette ble opplevd som en hilsen og bekreftelse fra Gud om at han var med i planleggingen og ville noe med Haugeinstituttet og St. Olaf.
Og resultatet av møtene ble bl.a. to besøk seinere til St. Olaf og nær kontakt med professor i økonomi Bruce Dalgaard. Han deltok som foreleser på Lanseringsseminaret på Voksenåsen i 2007 og har fått midler til et forskingsprosjektprosjekt fra Leiv Eriksons Minnefond. For tiden har Dalgaard oppdrag ved Hauge School of Management i Oslo.

Erverdige Ole Rølvaag Memorial Library, St. Olaf Collage.
9. Haugeinstituttet som stiftelse
På Haugekomiteens møte 29. august 2005 ble formuleringene i stiftelsesdokumentet drøftet. Komiteen ble enig om følgende formål for stiftelsen: Med basis i Hans Nielsen Hauges tenking og praktiske virksomhet skal Haugeinstituttet sette fokus på den etiske dimensjonen innen de tre hovedområdene: Ledelse. Entreprenørskap og næringsutvikling. Handel og miljø.
Videre ble det bestemt at styret for stiftelsen skulle ha 3-5 medlemmer og velges av Haugekomiteen med en funksjonstid på 2 år.
Haugekomiteen hadde utpekt Sigbjørn Ravnåsen til å være instituttets leder og styreleder 64 år og yngst i komiteen. Denne funksjonen han har hatt alle disse årene frem til og med 2015.
Det første styret fikk følgende sammensetning:
Sigbjørn Ravnåsen
Ole Rølvaag
Magne Supphellen
I møte 24/10-05 ble i tillegg valgt:
Frank Henning Holm
På første styremøte ble Signe Ravnåsen valgt som sekretær.
Ellers ble det opplyst at det trengtes en stiftelseskapital på kr 100.000,- og Haugekomiteens medlemmer ble invitert til å gå inn som stiftere med et pengebeløp eller med eiendeler, for eksempel bøker til biblioteket.
10. Innviet med Guds Ord og bønn

24.oktober 2005 er en merkedag i Haugeinstituttets historie. Da var Haugekomiteen samlet i Halla på Sagavoll folkehøyskole, stiftelseskapitalen var på plass og stiftelsesdokumentet kunne underskrives, og dette ble gjort på følgende høytidelige måte:
* Stiftelsesdokumentet ble lagt på et bord, og alle samlet seg rundt dette.
* Alle i Haugekomiteen skreiv under dokumentet. Dette var Haakon F. Meyer, Halldor Sandvin, Magnar Malme, Signe Ravnåsen, Torstein Nisi, Reidar Skår, Birger Risnes,
Sigbjørn Ravnåsen og Sigurd Røiseland.
* Lederen, Sigurd Røiseland, leste Salme 1,1-3 og ba om Guds velsignelse over det som skulle skje med Haugeinstituttet.
* Til slutt ble sunget salmeverset ”Hør vår bønn all godhets giver , Fader, Sønn og
Hellig Ånd”.
Alle opplevde at de hadde vært med på noe historisk, noe de ikke helt kunne se konsekvensene av.
Fortsettelse kommer...