Vellykket Haugekonferanse i Kristiansand
20. mars arrangerte Haugeinstituttet sin årlige Haugekonferanse. Denne gangen var fokuset rettet på hva Han Nielsen Hauge og haugianerne har betydd for det folkelige engasjementet i demokratiseringen og oppbyggingen av det moderne Norge.
Tema for konferansen arr på Dyreparken Rica Hotell i Kristiansand, hadde den treffende ordlyden "Fra undersått til medborger". Temaet så ut til å treffe publikum for mange hadde funnet veien til årets Haugekonferanse.
Instituttleder Sigbjørn Ravnåsen som åpnet konferansen, redegjorde for valget av årets tema der Haugeinstituttet hadde tatt utgangspunkt i Francis Seiersteds utsagn i Cappelens Norgeshistorie bind 10(1978) "Den vanskelige frihet":
- I alle puritanske vekkelsesbevegelser la man vekt på det personlige gudsforhold og den personlige vilje og driftighet. Der disse tankene slo inn, skapte de den åndelige uavhengighet som er den første forutsetningen for å stå opp mot denne verdens makter og for å utvikles fra undersått til medborger. Slik kan vi tenke oss at vekkelsen var med på å danne forutsetning for et fungerende demokrati.
Begeistret konferansedeltaker "Dette går bare en vei. Her blir det fullt hus!", Kari Nilsen fra Skien.
Årets foredragsholdere
Haugeseminaret ble i år åpnet av varaordfører i Kristiansand, Jørgen Kristiansen, etterfulgt av en innledning om Hans Nielsen Hauge ved Instituttleder Sigbjørn Ravnåsen. Først ut av foredragsholderne var journalist og forfatter Dag Kullerud med foredraget "Hans Nielsen Hauge. Mannen som vekket Norge". Professor Steinar Supphellen fra NTNU så på sammenhengen mellom Hans Nielsen Hauge og Grunnloven, mens professor Bjørg Seland fra Universitetet i Agder holdt foredraget: "Fra haugiansk paternalisme til moderne foreningsdemokrati". Til slutt ble det holdt et spennende foredrag om Hauges kvinnelige forandringsagenter av Linda Helene Haukland, UIN.
Fullt hus og en lydhør forsamling.
Dramatisering av de modige og likestilte kvinnene på Hauges tid
Linda Helene Haukland åpnet en ny verden mot de modige og likestilte, unge kvinnelige forandringsagentene til Hauge.
Historien om Lucine blei dramatisert av Toril Hagen på en fortreffelig måte
Ettersom konferansen var i Kristiansand var det naturlig at forsamlingen fikk et nærmere bekjentskap til Lucine Nesterud fra Toten som i ung alder blei med i haugevekkelsen og som endte som en dyktig velkjent og avholdt madam Moe i Kristiansand , Gift med Ole P Moe, haugianer misjonsmann, reder og eier av byens største handelshus, boktrykker,i byens eneste avis, drev trelasthandel og tobakksfabrikk. Lucine sto for et stort hushold med mange i losji og kost. Etter noen driftige år i Christiania som eier og driver av en vevstue sammen med 3 søstre kom hun først til Kristiansand som ny kone for den unge enkemann Hans Backerud der Hauge som Kirsten giftekniv hadde fått henne til å gi avkall på sin unge kjærlighet til Ole og gjøre vennesamfunnet en tjeneste ved å bli en god hustru for Hans som trengte hjelp med sitt handelshus og trykkeri.
Ole reiser til Trondheim i handelslære hos en dyktig haugianer men Lucine blir enke etter 5 år. Da sender Hauge brev til Ole om at Lucine er "ledig" og trenger en driftig mann for å føre videre Bacheruds gode forretning. Dermed forenes de tidligere forlovede, lever et lykkelig liv i Kristiansand og får 10 barn sammen. Så slektstavla etter Lucine er stor.
"Bondejenta fra Toten. Bare 16 år gammel reiste Lucine til Christiania og startet vevstue etter oppmoding og hjelp fra Hauge"
Lucine som madam Moe med den siste 10. småen.