Haugeinstituttet

Haugeinstituttet 10 år

I forbindelse med Haugeinstituttets 10 års jubileum ble det utgitt et festskift. Redaktør for festskriftet: Signe Ravnåsen Medskribenter: Sigurd Røysland, Peter Tore Gabrielsen. Festskriftet ble utgitt november 2015 i forbindelse med Haugeinstituttets 10 års jubileum. God lesning!

 

1.  Himmelvendt og jordvendt

Hans Nielsen Hauge hadde et sterkt møte med Gud mens han arbeidet på åkeren hjemme i Rolvsøy den 5.april 1796. Denne opplevelsen ble impulsen til et utrolig aktivt liv som predikant og gründer. Gjennom hele sin virksomhet fokuserte Hauge på denne forbindelsen mellom himmel og jord, mellom Gud og arbeidslivet. Han oppfordret de troende til å gå aktivt inn i næringsliv og samfunn og praktisere de kristne verdier. Selv var Hauge stadig på farten som predikant og gründer, og medvirket i løpet av få år til en kristen landsvekkelse og til etablering av ca 30 industribedrifter over store deler av Norge.

Haugekomiteen i 2005. Stiftet av Haugeinstituttet. Fra v: Haakon F. Meyer, Sigurd Røysland, Birger Risnes, Sigbjørn Ravnåsen, Signe Ravnåsen, Magnar Malme, Halldor Sandvin, Torstein Nisi. (Reidar Skår var ikke til stede).

2.  Historie og nåtid

200 års-minnet for Hauges åndsopplevelse ble markert i 1996. I den forbindelse ble Haugekomiteen i Telemark stiftet, og et stort jubileumsmøte ble holdt på Sagavoll folkehøyskole med ca 300 til stede. Dette store frammøtet inspirerte komiteen til å fortsette, og den har nå vært i virksomhet i snart 20 år og har hatt en rekke aktiviteter og arrangementer knyttet til følgende tre satsingsområder: 1. De historiske røtter. 2.Næringsvirksomhet og lederegenskaper. 3. Vekkelse og fornyelse i kristenlivet.

Hans Nielsen Hauges liv og virksomhet er interessant og dramatisk historie, men rommer samtidig mange ting som kan inspirere inn i vår egen tid. Det gjelder både personen Hauge, hans kristendomsforståelse, hans gründertalent og etiske holdninger. Og først og fremst sammenhengen mellom Ånd og hånd, Gudstro og hverdagsliv.

Sigbjørn Ravnåsen utkledd som Hans Nielsen Hauge til et seminar i Valdres.

 

3. ”Hauges comeback i norsk næringsliv”

Dette var overskriften fra Luther Forlag da de i november 2002 innbød til lansering av Sigbjørn Ravnåsens bok ”ÅND OG HÅND” med undertittelen ”Hans Nielsen Hauges etikk for ledelse og næringsliv.”

Mange bøker er skrevet om Hans Nielsen Hauge, men dette var den første boka som gir en helhetlig framstilling av Hauges etiske tenkning. Og Ravnåsen aktualiserer dette for vår tid og peker på en rekke ledelsesprinsipper som synes å være svært relevante den dag i dag. Hauge taler for eksempel tydelig om menneskets likeverd, om tjenende og støttende ledelse, om fellesskap og samfunnsansvar.

 For å prøve ut disse tankene i praksis ble det allerede samme år inngått en samarbeidsavtale mellom Ravnåsen og busselskapet TIMEkspressen AS og Nettbuss Telemark AS om et opplegg for alle ansatte i bedriften. Prosjektet var i hovedsak statsfinansiert og fikk tittelen ”Etisk kompetanseutvikling i bedrift og ledelse.” Det ble avsluttet i januar 2004 med positive tilbakemeldinger fra bedriften.

     

4.  Visjonen vokser fram

Sigbjørn Ravnåsen var aktivt med i Haugekomiteen og holdt komiteen løpende orientert om arbeidet med boka ”ÅND OG HÅND” og inspirerte til engasjement om Hauges etikk og gründervirksomhet.

I Haugeinstituttets historie spiller også det fattige vestafrikanske landet Benin en rolle som inspirator. Under sitt arbeid med boka fikk Ravnåsen en invitasjon om å bli med på en delegasjonsreise til Benin for å presentere personen Hauge og hans etikk. Dette var i 2001. Sammen med Ravnåsen fra Haugekomiteen reiste Eivind Landmark ansatt ved HIT, Bø. I forkant var det utarbeidet en kortversjon på fransk til utdeling. Presidenten i Benin fant heftet så interessant at han vurderte å bruke det i undervisningen i landets skoler og kunne også tenke seg å opprette et Haugeinstitutt i landet.

Videre må nevnes Signe og Sigbjørn Ravnåsens studietur våren 2004 til The University of Bath i sørvest England for å drøfte med professor Judi Marshall om eventuelt samarbeid om lederutdanning og etisk handel. 

 Alt dette gjorde at tiden var moden for at Ravnåsen 7. september 2004 kunne legge fram en skisse for Haugekomiteen.  I denne ble målsettingen for et eventuelt institutt formulert på følgende måte: ”Haugeinstituttet har som mål å arbeide for å stimulere til økt bevisstgjøring i virksomheter i privat og offentlig sektor og utvikle en lederutdanning der Hans Nielsen Hauges ledelsesfilosofi og den etiske dimensjonen legges til grunn.”

I skissen ble det reist en rekke spørsmål: Aktuelle samarbeidspartnere?  Aktuelle prosjekter? Medarbeidere og kompetansebehov?  Og skal det være et AS, en  stiftelse, et institutt eller noe annet? Og hva skal navnet være? Haugestiftelse, Haugeakademi, Haugeinstitutt eller noe annet?  

Etter en grundig drøfting vedtok Haugekomiten å oppnevne et arbeidsutvalg til å arbeide videre med visjonen og spørsmålene i planskissen. Arbeidsutvalget besto av Birger Risnes, tidl. direktør for høgskolestyret, Signe og Sigbjørn Ravnåsen. Alle medlemmer av Haugekomiteen. Eivind Landmark, tidl. dekan ved HiT,blei det fjerde medlem av utvalget.

 

5.   Planene tar form

Arbeidsutvalget la fram et utkast for Haugekomiteen i møte 28.oktober 2004. Utkastet tok utgangspunkt i tankeskissen fra Ravnåsen og drøftet spørsmålene om samarbeidspartnere, økonomisk grunnlag, vedtekter og etisk basis.

Haugekomiteen ga i hovedsak sin tilslutning, men presiserte at instituttet burde kalles: ”Senter for lederutvikling og entreprenørskap med søkelys på den etiske dimensjon.”

Neste møte i Haugekomiteen var 2.desember 2004. Da kunne arbeidsutvalget legge fram finansieringsplan for etablering og drift, samt planutkast for kurset ”Etisk bevisstgjøring i ledelse og entreprenørskap.”

Haugekomiteen ga sin tilslutning og oppfordret til kontakt med Høgskolen i Bø for eventuelt samarbeid.

 

6.   Et fritt og selvstendig institutt

I Haugekomiteens  møte 17. februar 2005 ble det opplyst at den planlagte kontakten med Høgskolen i Bø hadde blitt lagt på is etter råd fra en forsker som hadde fryktet at instituttet på lengre sikt kunne miste sin egenart og forsvinne i et større system. Derfor var spørsmålet om en friere og selvstendig stilling for Haugesenteret nå blitt aktualisert. Forskjellige innspill ellers hadde gjort det nødvendig for arbeidsutvalget å omarbeide struktur og faglig innhold.  En ny organisasjonsmodell ble derfor lagt fram.

Under drøftinga i Haugekomiteen ble følgende mulige samarbeidspartnere nevnt: Handelshøyskolen i Bergen, Misjonshøyskolen i Stavanger og Høyskolen i Staffeltsgt. i Oslo. Men det ble også understreket at det hele ikke måtte legges opp slik at senteret bare ble for den ”indre sirkel”, men at siktemålet måtte være å nå ut til næringslivet og gi lederutdanning på brei basis.

Konklusjonen ble følgende vedtak: ”Haugekomiteen slutter seg til opplegget for den nye organisasjonsmodellen for Haugesenteret og ber AU om å arbeide videre med det faglige innholdet og med å etablere faglige samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt.”

                                                                                                                                                                           

7.   Ekspertgruppe

Torsdag 31.mars 2005 var det nytt møte i Haugekomiteen. Fra arbeidsutvalget ble det opplyst at arbeidet nå var inne i en prosess der stadig nye momenter kastet lys over etableringsfasen. Det gjaldt  både faglig innhold, valg av organisasjonsmodell, samarbeidspartnere og strategiske føringer. Utvalget hadde blant annet hatt møte i Oslo med professor Magne Supphellen, Handelshøyskolen i Bergen, og Ole Rølvaag, daglig leder i GeneratorGroup. Kopi av protokoll fra dette møtet ble lagt fram, og av synspunktene der kan nevnes: 1.Navnet Haugeinstitutt bør brukes i stedet for Haugesenter, da instituttbenevnelsen vil stå fram med større faglig tyngde i det akademiske miljø. 2. Viktig å komme i gang så tidlig som mulig med tyngre forskningsoppgaver, der både den etablerte institusjonens navn og Hauginstituttet er søkere. 3. Det kan være aktuelt å søke om midler fra Forskningsrådet, EU og liknende. 4. Av andre forskere det kan være naturlig å ta en samtale med, nevnes økonomiprofessor Ola Grytten, professor marketing Sven Haugeland, u-landsøkonom Ottar Mæstad og professor Knut Ims.

Haugekomiteen drøftet de framlagte synspunkter og sluttet seg til AU´s opplegg for organisasjonsmodell og faglig innhold. Det ble også vedtatt at navnet skulle være Haugeinstituttet. Videre ble det konkludert med at Ravnåsen i den videre prosessen burde få med seg en støttegruppe av personer med ulik fagkompetanse. Denne fikk følgende sammensetning: Ole Rølvaag, GeneratorGroup, Oslo, Magne Supphellen, Handelshøyskolen i Bergen og Ole Johan Sagafos, Norsk Hydro. Gruppen blei seinere utvidet.

 

8.    SALME 1, 1-3

De første tre versene i Salme 1 fikk en helt spesiell betydning for Signe og Sigbjørn Ravnåsen da de i mai 2005 dro på en studietur sammen med Ole Rølvaag til St. Olaf College i Minnesota, USA. Hensikten var å presentere visjonen om Haugeinstituttet og drøfte mulighetene for eventuelt samarbeid, men Signe Ravnåsen forteller at de følte seg veldig spente og usikre før reisen. Og uroen ble ikke mindre da det viste seg at Ole Rølvaag ble opptatt med andre gjøremål og måtte utsette reisen noen dager. Men han sendte en hilsen før flyavgang med henvisning til Salme 1,1-3 der det står: ”Salig er den som ikke følger ugudelige menneskers råd  og ikke slår inn på synderes vei eller sitter sammen med spottere, men har sin glede i Herrens lov og grunder på den dag og natt. Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann: det gir sin frukt i rette tid, og løvet visner ikke på det. Alt det han gjør, skal lykkes for ham.” Ti dager seinere fikk de på underlig vis ordene bekreftet på St. Olaf. Under møtevirksomheten der oppdaget de samme bibelversene hugget i stein på fondveggen til det gamle, ærverdige Ole Rølvaag Memorial Library.  Dette ble opplevd som en hilsen og bekreftelse fra Gud om at han var med i planleggingen og ville noe med Haugeinstituttet og St. Olaf.

Og resultatet av møtene ble bl.a.  to besøk seinere til St. Olaf og nær kontakt med professor i økonomi Bruce Dalgaard. Han deltok som foreleser på Lanseringsseminaret på Voksenåsen i 2007 og har fått midler til et forskingsprosjektprosjekt fra Leiv Eriksons Minnefond. For tiden har Dalgaard oppdrag ved Hauge School of Management i Oslo.

Erverdige Ole Rølvaag Memorial Library, St. Olaf Collage.                                                                                                                                             

 

9.  Haugeinstituttet som stiftelse

På Haugekomiteens møte 29. august 2005 ble formuleringene i stiftelsesdokumentet drøftet. Komiteen ble enig om følgende formål for stiftelsen: Med basis i Hans Nielsen Hauges tenking og praktiske virksomhet skal Haugeinstituttet sette fokus på den etiske dimensjonen innen de tre hovedområdene: Ledelse. Entreprenørskap og næringsutvikling. Handel og miljø.

Videre ble det bestemt at styret for stiftelsen skulle ha 3-5 medlemmer og velges av Haugekomiteen med en funksjonstid på 2 år.

Haugekomiteen hadde utpekt Sigbjørn Ravnåsen til å være instituttets leder og styreleder 64 år og yngst i komiteen. Denne funksjonen han har hatt alle disse årene frem til og med 2015.

Det første styret fikk følgende sammensetning:

                Sigbjørn Ravnåsen

                Ole Rølvaag

                Magne Supphellen

      I møte 24/10-05 ble i tillegg valgt:

                Frank Henning Holm     

      På  første styremøte ble Signe Ravnåsen valgt som sekretær.

     

Ellers ble det opplyst at det trengtes en stiftelseskapital på kr 100.000,- og Haugekomiteens medlemmer ble invitert til å gå inn som stiftere med et pengebeløp eller med eiendeler, for eksempel bøker til biblioteket.

 

10. Innviet med Guds Ord og bønn

24.oktober 2005 er en merkedag i Haugeinstituttets historie. Da var Haugekomiteen samlet i Halla på Sagavoll folkehøyskole,  stiftelseskapitalen var på plass og stiftelsesdokumentet kunne underskrives, og dette ble gjort på følgende høytidelige måte:

      * Stiftelsesdokumentet ble lagt på et bord, og alle samlet seg rundt dette.

      * Alle i Haugekomiteen skreiv under dokumentet. Dette var Haakon F. Meyer, Halldor  Sandvin,  Magnar Malme, Signe Ravnåsen, Torstein Nisi, Reidar Skår, Birger Risnes,

        Sigbjørn Ravnåsen og Sigurd Røiseland.

      * Lederen, Sigurd Røiseland,  leste Salme 1,1-3 og ba om Guds velsignelse over det som skulle skje med  Haugeinstituttet.                   

      * Til slutt ble sunget salmeverset ”Hør vår bønn all godhets giver , Fader, Sønn og        

         Hellig Ånd”.

Alle opplevde at de hadde vært med på noe historisk, noe de ikke helt kunne se konsekvensene av.

 

11. Den ringe begynnelse

Sigbjørn hadde på oppmoding fra Haugekomiteen, kalt sammen en ressursgruppe, som han kalte det, for at det nye styret for Haugeinstituttet (HI) skulle få ideer og innspill og noen å tenke sammen med. Denne gruppen blei utvidet og kom etter hvert til å bestå av:

Magne Supphellen professor v/NHH Bergen

Ole Johan Sagafos, Norsk Hydro Oslo

Ole Rølvaag, Generator Group, Oslo

Signe Ravnåsen, Haugekomiteen, Høgskolelektor Notodden

Sigbjørn Ravnåsen, Haugekomiteen, Forsker v/Telemarksforsking Notodden

Frank Henning Holm administrerende direktør v/Norges byggforskningsinstitutt Oslo

Per Ingvar Haukeland dr i filosofi, Forsker v/ Telemarksforsking Bø

Anne Elisabeth Naper Ringen, Konsulent Ringen Eiendom Oslo

Ressursgruppa i møte hos Harald Aas fra v. Ole Rølvaag, Magne Supphellen,
Sigbjørn Ravnåsen, Ole Johan Sagafos, Frank Henning Holm.

 

Gruppen hadde et par samlinger sammen med Harald Aas, Innovatoriet, som dreiv veiledning i Kreativ prosessledelse. Aas hadde på eget initiativ invitert til idemyldring på sitt kontor i Oslo Det var en profesjonell hjelp inn i en dialog omkring problemstillinger og muligheter for videre utvikling av Haugeinstituttet. Det var mange spørsmål, men hva var realistisk? Gruppen hadde jevnlig møter utover i 2006. Det var en hjelp til å komme i gang med tenkingen om hva et Haugeinstitutt skulle være. Hvordan skulle arbeidet drives? Hva var mål for de første årene? Hva kunne HI tilby? Hva var hensikten? Hva slags økonomi og inntjening var det mulighet for? Styret besluttet ut på vårhalvåret 2006 å opp mode Haugekomiteen om å være sammen i bønn for Haugeinstituttet slik at Guds vei videre måtte bli tydeliggjort.

 

12. Tanker tar form

 Aktiviteten blei lagt på is for en stund. Men arbeidet med å finne Haugeinstituttets form og innhold fortsetter så utover året. For i begynnelsen av 2007 vedtar styret en Skisse til kommunikasjonsplattform for Haugeinstituttet. Der kan en bl.a. lese:

Valg av virksomheter: Inspirert av H.N. Hauges tenking og nyskapende praksis skal Haugeinstituttet arbeide med etikk, samfunnsansvar og livskvalitet gjennom følgende aktiviteter (i løpet av en 5-års periode) Kompetanseutvikling, rådgiving, refleksjonsprogrammer.

Målsettinger: Etablere operative tilbud på alle instituttets tre aktivitetsområder, inngå formelle samarbeidsavtaler med 2-3 strategiske samarbeidspartnere. 50% uhjulpet kjennskap til instituttet blant næringslivsledere i løper av en tre-års periode (også institusjoner/organisasjoner som arbeider med etikk/samfunnsansvar/livskvalitet og da gjerne i kombinasjon med næringsliv).

Ønsket omdømme: Haugeinstituttet skal være kjent for følgende: Høy fagkunnskap(om Hauge,  etikk, samfunnsansvar og livskvalitet), Inspirerende og varme mennesker.

Under Begrunnelsen for dette kan vi lese: Instituttet er kritisk avhengig av å bli oppfattet som et av de fremste fagmiljøene på sitt område for å lykkes. Inspirasjon er nødvendig for å skape interesse for nye perspektiver og nye måter å tenke på. Videre tilslutt:…Det er kombinasjonen av fagkunnskap, inspirasjon og menneskelig varme som skal gjøre omdømmet unikt i positiv forstand.

Så langt om Skisse til kommunikasjonsplattform.

 

13. Veien videre?

Men man hadde vanskelig for å se veien å gå. Var styret et riktig sammensatt team for å kunne dra «lasset» sammen? Styret foretok en personlighetstest av styremedlemmene. I et brev fra Annette Lilletvedt, Vekstpartner, Bergen og nytt styremedlem i 2007, gir hun uttrykk for frustrasjon over at ting stopper opp i arbeidet med utvikling av instituttet. Annette var den som gjennomførte teamundersøkelsen og hun kommer med en forklaring på styrets problem. Undersøkelsen avslørte nemlig at det er 2 av 8 områder som ikke er dekket opp i styret og det var ideutviklingsområdet og gjennomførerområdet. Samtidig påpeker hun at Sigbjørn nok er den eneste som synes å ha en gjennomføringskraft. Men det skal vise seg at det ikke bare er personlighetenes kraft det må tales omo. For å få et Haugeinstitutt opp å gå må det skaffes penger!

Arbeidet med Haugeinstituttet (HI) viser seg å kreve skjønnsomhet og tålmodighet, og nå blei det også lagt vekt på at egne interesser skulle legges til side for å gi rom for Guds plan og vilje.

 Haugeinstituttet måtte synliggjøres dersom noen skulle ønske å støtte tiltaket! Og etter en del forviklinger blir styret enig om å holde en Lanseringskonferanse 2007 i Oslo. Den blei lagt til rette på Voksenåsen både med en inspirasjonskveld og dagskonferanse. Dette blei en lest for de påfølgende årlige konferansene som styret la opp til. Mange foredragsholdere og samarbeidspartnere satte viktige fokus på Hauges budskap og tenkning. På denne måten ville de synliggjøre hva Haugeinstituttet var opptatt av: Hvor viktig den åndelige og etiske dimensjonen historisk sett har vært for vellykket entreprenørskap og næringsutvikling. En dypere etisk refleksjon vil kunne føre til et nytt syn for viktigheten av sosialt entreprenørskap og tjenende lederskap. Det kan vi se av følgende temaer som løftes fram i årene som kom etterpå.

14. Konferanser

·         2007 «Etikk og samfunnsansvar etter Hans Nielsen Hauge» Voksenåsen, Oslo

·         2008 «Nasjonalt forum for tjenende lederskap. Etisk refleksjon i arbeids- og næringsliv» Oslo

·         2009 «Entreprenørskap som samfunnsansvar» Vettre, Asker

·         2010 «Nyskaping i Hauges Ånd» Vettre, Asker

·         2011 « Den haugianske arv, en nyorientering for ledelse og arbeidsliv», Kristiansand

·         2012 Ingen konferanse, men «Venner og venners fest» gjennomføres i Kristiansand

·         2014 « Fra undersått til medborger, haugianismens betydning for demokratiseringen av Norge» Denne konferansen arr, i forbindelse med 200 års feiringen av 1814.

·         2015 «Hans Nielsen Hauge. Pioner for sin tid, inspirasjon for vår tid?» Kristiansand

På Lanseringskonferansen 2007. Styreleder Sigbjørn Ravnåsen  og styremedlem Annette Lilletvedt er møteledere.

På Lanseringskonferansen fra v. Ole Rølvaag,styremedlem, sammen med foredragsholderne, professor
Bruce Dalgaard, St. Olaf College og, professor Magne Supphellen, NHH, også styremedlem.

 

15. Dører åpnes

Haugekonferansene gav ikke store inntektene. De kom stort sett ut i balanse. Høsten 2007 og våren 2008 begynte ting å skje i forbindelse med økonomien: Signe og Sigbjørn Ravnåsen flytter fra Sauherad i Telemark, de hadde fått tilbud om å kjøpe seg et hus i Kristiansand. Der forsøker de nå, på oppmoding av Haugekomiteen, å etablere stiftelsen Haugeinstituttet med Sigbjørn som daglig leder slik komiteen hadde bestemt. Haugekomiteen forandret navn fra Haugekomiteen i Telemark til bare Haugekomiteen og forandret prioritering for sin aktivitet. Som stiftere ser de at deres hovedoppgave nå vil bli å fungere som en generalforsamling eller representantskap for instituttet sammen med representanter fra styret. Haugekomiteens formål forblir det samme: »å føre impulsane frå Hans Nielsen Hauge vidare innafor kristenliv, næringsliv og samfunnsliv og halde levande arven frå Hauges liv og verksemd».

I Kristiansand kommer Øistein Garcia de Presno inn i bildet som døråpner inn til interesserte kristne bedrifteledere. Styret hadde satt opp et budsjett med det ambisiøse mål å få en økonomisk basis på ½ mill.hvert år i en 3 års periode gjennom funding og oppdrag inn mot næringslivet. Øistein skriver til styret: «Arbeidet virker stort og krevende, men helt avgjørende for den videre framdrift av Haugeinstituttets virksomheter. Her må vi stå sammen i bønn!»  Han og Sigbjørn fikk til et møte med kristne forretningsmenn og bedriftsledere i april 2008 som resulterte i at de gir sin støtte til Haugeinstituttet i en 3-årsperiode, noen blei også med i lengre tid framover. De fleste med kr 100.000 hver. Direktøren ved Hotel Norge tilbød mat og lokaler for alle styremøter og representantskapsmøter for flere år framover .I tillegg fikk de en etableringsstøtte til instituttet med kr 100.000 fra Kristiansand kommune. Vest Agder fylkeskommune flyttet på denne tiden sin videregående skole til nye lokaler på Tangen i Kristiansand, og da HI henvendte seg til velvillige skolepolitikere i fylket, fikk de lov til å hente det de trengte av inventar til sitt kontorlokale som nå var under etablering i Lillemarkens.

Alt ser ut til å legge seg til rette for at Haugeinstituttet skal få et liv i sentrum av Sørlandets hovedstad Kristiansand. Styret i 2009 består nå av:

Sigbjørn Ravnåsen, leder

Magne Supphellen nestleder

Annette Lilletvedt, coacher i Vekstpartner, Bergen

Helga Marie de Presno, lærer, Mandal

Aslak Bestul, leder av investeringsselskapet Lydia AS, Søgne

Lars Dahle 1.vara, rektor Mediehøgskolen  Gimlekollen,  Kristiansand

 

Signe Ravnåsen sekretær

 

16. Uventet problem

 

Det hadde vært et problematisk møte i styret i denne perioden som resulterte i at Ole Rølvaag ba Haugekomiteen om permisjon siste del av sin to-års periode i styret som utløp sommeren 2010. I henhold til papirene angående saken er det oppstått dårlig samarbeidsklima i styret som vanskeliggjør hans motivasjon, overbevisning og visjon for Haugeinstituttet. Han har hatt et saksframlegg i styret der det gjelder å utvikle et kommersielt miljø som skal bidra til Haugeinspirert utvikling med bl.a. majoritetsandel i Haugeinstituttet i et Hauge Innovasjon AS. Etter å ha søkt råd fra Haugekomiteen som fraråder støtte til dette, truer Sigbjørn Ravnåsen med å legge ned sine verv som instituttleder og styreleder dersom flertallet i styret velger å vedta forslaget. Ole beslutter å trekke forslaget. Men han «finner det hverken mulig eller formålstjenlig å fortsette i styret»

Første storm er ridd av. Dermed kan arbeidet med tilrettelegging av kontor i Lillemarkens fullføres med rom for kontor og et rom for bibliotek. Haugekomiteen hadde gitt mange bøker om Hans Nielsen Hauge og av Hauge som en del av stiftelseskapitalen. Dessuten forelå det på dette tidspunkt en donasjon fra Halldor Sandvin, Haugekomiteen, på over 110 bøker. Det var en norsk/amerikansk boksamling anskaffet i løpet av et mangeårig medlemskap i The Norwegian-American Historical Association.

Instituttleder får overrakt den store bokgaven fra Halldor Sandvin, Haugekomiteen, i 2010.

 

 

17. Utvikling av Virksomhetsidèene. -Programmene.

Haugeinstituttet (HI) ønsket å gi ny og større kompetanse i etisk tenking på basis av arven etter Hans Nielsen Hauge til ledere både i næringsliv og i organisasjonsliv. Med utgangspunkt i Sigbjørn Ravnåsens bok «Ånd og Hånd , Hans Nielsen Hauges etikk for ledelse og næringsliv», Luther Forlag 2002, hadde Signe og Sigbjørn utformet og fått statsstøtte til å gjennomføre et prøveprosjekt i TIMEkspressen Nettbuss Telemark. Faglig ansvarlig var Telemarksforsking, Notodden. Dette var i 2003. Gjennom dette prosjektet fikk Haugeinstituttet allerede fra start et tilbud og gjennomarbeidet program for systematisk arbeid med etisk refleksjon blant ansatte og ledelse. Arbeidet blei gjennomført i 6 team. Gjennom samtale og dialog med tanke på å styrke den etiske bevisstheten blei det fokusert på fire temaer:

·         Fellesskap og samhandling

·         Arbeid og ledelse

·         Anerkjennelse og likeverd

·         Profitt og forvaltning

Disse temaene går på ulik måte igjen i de videre programmene som utarbeides på dette tidspunktet med tanke på andre tilbud til næringslivet. Disse er:

 

Programmet «Hauge-Partner-en virksomhet som setter fokus på etikk og ledelse» utarbeidet instituttleder sammen med prosjektleder  Jørn Bue Olsen, sivil ing. med doktorgrad i ledelse og etikk. Prosjektet Hauge-partner bygges opp med 2 trinn der trinn1 i all hovedsak er en tilstandsrapport om bedriftens etiske kultur vurdert ut fra kriterier hentet fra de tidligere nevnte haugianske temaer, en såkalt «Haugesjekk». Er tilstanden god nok blir virksomheten godkjent som en Hauge-Partner og blir en del av Hauge-Partner Forum. Et forum der de kan møtes, bli inspirert, samtale og få hjelp til videre praksis. Småbedriftsforbundet, Oslo, gjennomførte trinn 1 med Jørn Bue Olsen engasjert av Haugeinstituttet. Men trinn 2 blei aldri aktuelt.

 

 

I 2010 og 2011 annonseres kurset «Refleksjonsprogram- for ledere som setter fokus på verdier».  Det det kom ikke i gang på grunn av mangel på nok deltakere. Det beskrives som et unikt program for ledere basert på Hans Nielsen Hauges ledelsesfilosofi og deles inn i 3 seminarer. De kan benyttes uavhengig av hverandre avhengig av hvilket innhold man vil fordype seg i

Seminar 1: Mitt lederskap

Seminar 2: Mine ansatte

Seminar 3: Min virksomhet

 

Her heter det at:» Hauges tjenende lederskap innsats og løsninger kan gi inspirasjon også i dagens utfordringer.»

Lederutviklingskurs.

I samme tidsintervall arbeidet instituttleder med utvikling av kurs rettet mot ledere på oljeplattformene. Det skulle legges til Bergen. Der hadde Haugeinstituttet Kjell Inge Jørgensen som da var styremedlem, og en annen Haugeinteresserte leder innenfor oljeaktiviteten i Nordsjøen. De engasjerte seg frivillig for å utarbeide et pilotprosjekt, og under administrasjon fra Haugeinstituttet var de velvillig innstilt på å lede og delta i kurset uten godtgjøring for at kurset skulle komme i gang og ikke bli for dyrt.

Dette førte heller ikke fram. Det kom ikke nok deltakere til at kurset kunne begynne. Alt var klart til å prøve på nytt høsten 2014. Men med uro og økonomiske vanskeligheter i oljesektoren med oppsigelser og permitteringer var det ikke rett tid for kurs, selv om hensikten var den beste: » å initiere en prosess der fokus blei satt på viktige strategiske suksessfaktorer som bygger opp fremragende virksomheter».

Minikurs

Haugeinstituttet lyktes ikke med å få innpass hos næringslivsledere. Men i 2013 og 2014 melder organisasjonen Røde Kors sin interesse for et minikurs for ansatte. Det blir utviklet i samarbeid med Instituttleder og Oslo Røde Kors der Hauges etikk legges til grunn. Haugeinstituttet gjennomfører dette i flere fylker med Sigbjørn Ravnåsen som kursholder. Det gav inntekter til instituttet!

Instituttleder som foredragsholder på en av de mange planleggingsdager med lærere.

 

18. Skole og utdanning.

 

Haugeinstituttet (HI) ønsket helt fra begynnelsen av å formidle den gode fortelling til barn og unge. Fordi den gode fortelling om det gode eksempel kan gripe vårt sinn og vårt følelsesliv. Slik Hauge selv sa det: «Erfarenhet har lært at Lærdom og gode Eksempler kan meget virke på Menneskets Hjerte». Allerede vel installert i Kristiansand begynte Signe Ravnåsen sammen med nye lærervenner fra Vennesla, Svein og Ruth Grøndahl, å utarbeide undervisningsplaner for barne- og ungdomsskole og videregående skole der fortellingen om Hans Nielsen Hauge, hans liv og virke og etiske tenking skulle løftes fram. Barn og unge måtte få kunnskap om hva kristen tro og tanke og holdninger hadde betydd i vår politiske historie i det frie Norges demringstid. Det var en underfortalt historie som skolen ikke lenger skulle komme utenom: Haugianismen og det som blei lagt ned i vårt folk av bondesønnen og lekpredikanten H.N.Hauge !

Undervisningsplaner

Fra 2008-2010 finjusteres og arbeides det ut planer på grunnlag av den offisielle Læreplanen i Kunnskapsløftet. Dermed kunne HI presentere «Skisse til plan for temaundervisning» for 8.-10. årstrinn. Tema: » Hans Nielsen Hauge og utviklingen mot et moderne samfunn på 1800-tallet.» Undervisningen omfattet fagene: Samfunnsfag og RLE.

For videregående skole blei det også laget en «Skisse til plan for temaundervisning « for Vg2 og Vg3. Fellesfag for studieforberedende utdanningsprogram. Den hadde samme tema: »Hans Nielsen Hauge og utviklingen mot et moderne samfunn på 1800-tallet.»

 

Planutviklerne tok med til slutt i begge disse planene en påminning fra Kunnskapsløftet, Generell del der det står om Kristne og humanitære verdier: «Den kristne tro og verdier utgjør en dyp strøm i vår historie- en arv som forener oss som folk på tvers av trosretninger. Den preger folkets livsnormer, forestillingsverden, språk og kunst. Den binder oss sammen med andre folkeslag: i begreper og bekjennelser, i musikk og byggeskikk, omgangsformer og identitet.»

Men det bør også nevnes så det ikke glemmes at blant alle utkast til skoleplaner fantes også fra den tidlige begynnelse i 2005 en skisse til undervisningstilbud for universitet og høgskoler på 5 studiepoengEtisk bevisstgjøring i ledelse og entreprenørskap»

Skolesatsingen

Haugeinstituttet med Signe og Sigbjørn henvendte seg mange ganger til skolene og snakket med rektorer/lærere om disse planene men det blei ikke respons på antydning om å samarbeide om et undervisningsprosjekt der disse temaplanene kunne bli lagt til grunn. Men instituttleder fikk henvendelser fra noen kristne bibelskoler som ønsket gjesteforeleser som kunne formidle historien om Hans Nielsen Hauge og ta fram hans etiske tenkning. Noen besøk på Acta Bibelskole i Stavanger gav litt inntekt til instituttet. Litt inntekt blei det også av forespørsler om å få foredragsholder til interesserte skoler. Her kan dras fram en oversikt over noen av de kristne skolene som etter hvert henvendte seg til HI for å få besøk, da helst på planleggingsdager for lærerne: DELK, en samling på Bolkesjø og en samling i Vestfold. Danielsens skole, Bergen. Drotningborg, Grimstad. Kristelig Gymnasium, Oslo. Adventistenes lærersamling på Gran og De Kristne Friskolenes årsmøte i Lillestrøm.

5 års tro på og satsing på skolen lyktes ikke. Historien om skolesatsingen slutter omkring 2013.

 

 

19. Internasjonale kontakter

Haugeinstituttets hjemmeside på verdensveven har spilt en viktig rolle for å gjøre Haugeinstituttet kjent. Det har også Sigbjørns foredrag om Hans Nielsen Hauge, som blei lagt ut på Nettet i engelsk versjon allerede i 2004. Det blei gjort etter et besøk i En tankesmadja om «Företagande som Mission». Seminaret var i Örebro. Innvitasjonen kom fra den svenske delen av organisasjonen ICCC (International Christian Chamber of Commers). Samlingen der var tilrettelagt av ICCC Sverige, CredoAkademien, Svenska Evangeliska Alliansen som også hadde tilknytning til Lusannbevegelsens «Business as Mission».

Dette foredraget ute på verdensveven førte til at ledere for den verdensomspennende organisasjonen «Transform World» Luis Bush, henvendte seg til Sigbjørn Ravnåsen med spørsmål om å få bruke hans foredrag og legge det ut på Nettet i noe tilrettelagt form for sitt nettverk.

Hjemmesiden

I 2011 tok Signe kontakt med et kommersielt firma med data-faglig kompetanse for å forme ut og få lagt til rette hjemmeside for instituttet med adresse www.haugeinstituttet.no eller www.haugeinstitute.org. Det lyktes i å få med datter Gina Synnøve Aas som frivillig medarbeider og webredaktør. Etter hvert fikk hun godtgjort for alle de oppdrag som etter hvert meldte seg, for å holde den siden oppgradert. Det foreligger også en mindre utgave av denne siden i engelsk versjon takket være fri innsats av en interessert dame i Minneapolis, USA, Barbara Severson. Kontakten var der allerede fra besøket i USA i 2005.

Nyhetsbrev

En annen dame som kommer inn i bildet i 2010 når det gjelder kommunikasjon over Nettet, er Ann Mari Ladefoged. Sammen med Signe som redaktør kommer etter hvert Nyhetsbrev for Haugeinstituttets Nettverk ut som nettutgave 4 ganger i året. Haugeinstituttet har i løpet av disse 10 årene samlet e-mail adresser til ca. 300 interesserte personer. De har meldt seg interessert i forbindelse med alle de formidlingsoppdrag instituttleder har hatt med foredrag og kåserier rundt om i landet.

 

Internasjonal konferanse på Bali med 431 delegater fra 25 land. Haugeinstituttet inviteres i 2012 av Luis Bush og
organisasjonen «Transform World». Fra v. Sigbjørn Ravnåsen, Ron Archer, USA, Keilla Martin, Brasil, John Hur, Japan.

 

20 Formidling - Den underfortalte historien

 

Den underfortalte historien er historien om Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Gründeren som skapte lønnsomme bedrifter over hele Norge, motivert av en høyere hensikt enn egen lommebok. Han ville bygge et bedre samfunn. Kulturen han skapte i de haugianske bedriftene var preget av etisk tenking og handling: Flittighet, personlig ansvar, likeverd, tjenestevillighet, omsorg for medmennesker, vektlegging av felleskap og samfunnsansvar. Han var mest kjent som lekpredikanten og vekkelsespredikanten på 1800 - tallet, men han var så mye mer. Han var leder, økonomisjef, kjøpmann, skipsreder, rådgiver, konsernleder, ekteskapsformidler, forfatter og strateg for organisasjonsbygging.

På vegne av Haugeinstituttet reiste Sigbjørn Ravnåsen «land og strand rundt» i disse 10 årene fra Lindesnes i sør til Vardø i nord. I Vardø hadde de foredrag om « Lenin og hans betydning» holdt av en lokalhistoriker og foredrag om Hans Nielsen Hauge av Sigbjørn på samme kveldsarrangementet! Hvert år ser man at foredragsreiser blir gjort for instituttet i gjennomsnitt 2-3 hver måned, med fly, tog eller bil. Som regel er Signe med, hun som også kan bidra med formidling når det trengs. Det gode er at det skaffes inntekt for instituttet på denne måten. Oppdragene er som regel i kristen sammenheng, men også politiske organisasjoner, andre frivillige organisasjoner og historielag har vært interesserte i å arrangere Haugekvelder.

 

Arrangementer i nær tid.

Ved å ta fram noen arrangementene kan disse fortelle litt om mangfoldet:

·         Lia gård, Koppang. »Veivisere for vår tid» Et retreatopplegg for en helg med tema Hans Nielsen Hauge: Gi meg den tro som i livet kan kjennes. Ved Andreas Aarflot, Sigbjørn Ravnåsen og sang ved Hild Sagafos. I rammen av tidebønner, Jesus-meditasjon og stillhet tar Aarflot for seg teologisk Haugebetraktning om kallstanken og Hauge som veiviser for den kristne kirke i dag. Ravnåsen formidler Et historisk portrett om Hauge og Hauge, en etisk veiviser

·         Kulturdagane i Arna, møte i Betania, Lone. «Møte med Hans Nielsen Hauge, gründer og samfunnsbyggjar». Sigbjørn hadde foredraget Hans Nielsen Hauge mannen som forandret Norge. Mens Signe fremførte en dramatisk Eneakter om haugianerkvinnen Lucine Nesterud fra Toten som under påtrykk fra Hauge gifter seg og kommer til Kristiansand. Møtet i Arna har ellers en ramme slik det er på bedehus, med mye god mat og vakker sang og fullsatt hus!

·        Kirkeakademiet i Voss. «Mannen som vekte Noreg.» Verdiskapar og industrireisar, som fekk fram kvinner som leiarar. Møtet var støtta av Folkeakademiet Voss og arrangørene oppmodet spesielt næringsfolk og gründere til å komme. Her var det tid for enkel servering og anledning til spørsmål og kommentarer. Signe leste fra fortellingen til bygdeforfatteren Olav Sletto: « Broder Hans» og Sigbjørn holdt foredraget. I pausen blei det solgt DVD med Hans Lindals gamle film om H.N.Hauge, Ravnåsens bok «Ånd og Hånd» og kortversjonen av samme på engelsk.

Boka «Ånd og Hånd»

I tillegg til den ovenfor nevnte form for formidlingen om H.N.Hauge, hans etiske tenking og praksis, som Haugeinstituttet har stått for i alle disse årene, bør selvfølgelig også nevnes bøkene.

Først og fremst har boka «Ånd og Hånd» som utkom på Luther Forlag i første opplag i 2002 hatt betydning. Den synes å ha vært en plogspiss for aktiviteten ved instituttet. Folk har fått øynene opp for en ny side ved historien om bondesønnen, lekpredikanten og fangen Hans Nielsen Hauge. Mannen som forandret Norge med utgangspunkt i en kristen åndsopplevelse og kall! Og når folk spør etter mer kunnskap om dette har de blitt vist til denne boka som er lett å lese og gir god og bred informasjon. I 2015 kom den ut i nytt opplag med samme hovedtittel,  men ny undertittel: «H.N.Hauges etikk for liv og virke» Det spørres ganske tidlig om denne boken finnes på engelsk, tysk eller helst på kinesisk! Instituttledelsen skjønner fort at noe måtte gjøres, så allerede i starten på denne 10-års perioden fullføres ved frivillige hjelp, en engelsk kortversjon på 50s. Den blir korrigert og fullført i 2011, i løpet av året da instituttleder hadde fått en sekretær og medhjelper i Ann Mari Ladefoged. På grunnlag av dette lille heftet foreligger det nå i 2015 hefter også på estisk (trykt opp av interesserte i Tallin), russisk(trykt opp av PYM i Kiev) gassisk(trykt opp av NMS for Den gassiske kirke) fra tidligere forelå det et hefte på fransk (sponset av Anton Ringøen, Kristiansand) som blei brukt til et besøk i Benin, Vest Afrika allerede 2001.

 

 

 

Del denne siden: